Underskog

Statens pensjonsfond – Utland, tidligere Statens petroleumsfond («Oljefondet»), ble opprettet 22. juni 1990 og har som formål å forvalte de norske oljepengene. I tillegg til å være investert i aksjer og selskapsobligasjoner, er Statens pensjonsfond investert i statsobligasjoner. Obligasjon er et rentebærende gjeldsbrev som sier at utsteder skylder innehaveren penger. Med andre ord er Statens Pensjonsfond en långiver idet den kjøper obligasjoner av en stat.

Hvilke krav skal man stille til en ansvarlig långiver? Et opplagt krav kan være å unngå lån til udemokratiske regimer, for dermed å forhindre at det oppstår “diktatorgjeld” eller annen illegitim gjeld. I St.meld nr. 24 (2006-2007) som ble fremmet i april i fjor ble det etablert en egen utelukkelsesmekanisme for statsobligasjoner. Så langt er obligasjoner fra Burma utelukket etter kriteriene som er satt opp). Likevel eier Norge statsobligasjoner i land som Quatar og Kina, som er rangert med svært lav demokrati index av tidsskriftet The Economist. Er dette forsvarlig? Det er grunn til å spørre seg om Oljefondet ikke bør legge noen strengere ansvarlighetskriterier til grunn i sine lån til udemokratiske regimer.

SLUG mener at det må opprettes kriterier for ansvarlig kjøp av obligasjoner i Statens Pensjonsfond – Utland. Statsobligasjoner er å regne som gjeld, og kjøp av disse bør medføre det samme kreditoransvaret (creditor co-responsibility) som regjeringen taler varmt for i andre sammenhenger.

Panelet:

• Aanund Hylland, professor ved økonomisk institutt, UiO
• Heikki Holmås, stortingsrepresentant for SV, medlem av stortingets finanskomité
• Hans Petter Graver, dekan ved Det Juridiske Fakultet, UIO
• Kaare M. Bilden, debattredaktør, Ny Tid (ordstyrer)

Arr: U-landsseminaret” i samarbeid med SLUG Blindern