Underskog

Ibsenfestivalen 2010: Multikunstner og regissør Ratan Thiyam har blitt genierklært av The New York Times og trollbinder publikum verden over med sine billedrike forestillinger.

Ratan Thiyam og hans Chorus Repertory Theatre er verdenskjente for sin poetiske og særegne blanding av østlige og vestlige kunstformer. Forestillingene deres blir beskrevet som spektakulære gjennom sin utsøkte estetikk og bruk av virkemidler. I Når vi døde våkner blandes manipursk korsang med elementer av performance og store tablåer. Mange har sammenliknet regissør og teatersjef Ratan Thiyam med storheter som Jerzy Grotowskij og tidligere vinnere av den internasjonale Ibsenprisen Peter Brook og Ariane Mnouchkine.

Når vi døde våkner er en intensiv reise inn i karakterenes sinn, et symboldrama som tar opp metafysiske og selvransakende problemstillinger. Inspirert av dramatikerens idé, spinner forestillingen videre på symbolikken og det tematiske innholdet, uten å følge strukturen i stykket. I Chorus Repertory Theatres dekonstruerte versjon møter vi Arnold Rubek ”Shaktam Lakpa” – Skulptøren. Hans gamle flamme og modell, Irene, er ”Shaktam” – Bildet. Hans kone Maja blir ”Shakhenbi” – Vakker kvinne, og bjørnejegeren Ulfheim er ”Lamlanba” – Den fremmede.

Forestillingen varer i 1 time og 10 minutter. Ingen pause. Spilles på manipuri og blir oversatt til engelsk.

I lys av Stubøs litt arrogante utsagn, er det dobbelt gledelig at årets festival inneholder et gjestespill fra Manipur som er den udiskutabelt mest spennende tolkningen av Når vi døde vågner jeg har sett. Ratan Thiyam kombinerer indiske teaterformer med referanser til vestlig surrealistisk billedkunst, i en visuelt henrykkende, men også mørk og foruroligende refleksjon over oppstandelsesmotivet i Ibsens stykke. -Therese Bjørneboe