Raster-Noton Kveld: Byetone, Aoki Takamasa og Senking
torsdag 30. september 2010 kl. 20:00 på BLÅ
BYETONE
Olaf Bender alias Byetone er en av nestorene bak den renomerte tyske labelen Raster-Noton. Sammen med Carsten Nicolai og Frank Bretschneider har de etablert en egen estetik både når det gjelder design og elektronisk musikk. Bender er ansvarlig for den grafiske profilen til Raster-Noton. Live er Byetone sin musikk tett vevd sammen med det visuelle. En vegg av mekaniske rytmer som slår deg baklengs inn i dodøra samtidig som du blir hypnotisert av et svart-hvitt blinkende, som en tv som har gått amok i skumringstimen. Du får lyst å danse, du får lyst å skrike og det beste er at begge deler er lov.
AOKI TAKAMASA
Aoki Takamasa er oppvokst i Osaka, men har i dag base i Berlin. Siden hans første album, ‘SILICOM’ fra 2001, har Aoki utforsket klubbmusikken med et eget blikk. Han er kjent for sin krystalklare produksjon, originalitet og presise stil. Aoki sin musik er både teknisk og emosjonell, tilgjengelig både for trente og nye lyttere. I Japan høster han stor kommersiell suksees og har produsert musikk for reklame, film, teater og dans. På platen “28” med Tujiko Noriko har Aoki brukt stemme som utgangspunkt for å skape overraskende melodier og catchy rytmer. Så selv om du har vindskeiv sveis, stålboots eller en master i synsing, så er det bare å la seg rive med.
SENKING
Senking er Jens Massel bosatt i Køln. På tidlig nittitallet begynte han å spille bass i et pønkeband, han ble frelst inn i musikkens verden, hvor han i 1995 startet å lage elektronisk musikk. Hans første utgivelser ble gitt ut på den Køln baserte labelen Karaoke Kalk, som er kjent for sin lekfulle og organiske elektronika. I 1999 gav han ut sin første plate for Raster-Noton til internasjonale ovasjoner. Hans musikk er mørk og majestetisk, med eklektiske rytmer, som er så crispy at en bare blir stående å måpe. En dl filmmusikk, tre spiseskjeer duvende rytmer og en teskje med dubstep og du er ikke så veldig lang unna en konsert med Senking.
Kvelden er produsert av Alexander Rishaug i samarbeid med BLÅ. Arrangert med tilskudd av Goethe-Institut Norwegen