Underskog

Suiten «Ut, ut i det grønne!» tar opp tråden fra Tore Vagn Lid og Transiteatret-Bergens «Elephant Stories» (FIB-09/Samtidsfestivalen-09), som foregrep tematikken i NRK- og Harald Eias «Hjernevask», men som i motsetning til dette tok et klart standpunkt mot en naiv naturalistisk tendens i formidling og forståelse av biologisk forskning. F.eks. blir flere psykiatriske diagnoser på hypotesenivå (ADHD, Bipolaritet) formidlet og mottatt som naturlige og uforanderlige størrelser. I suitens hovedsats – «Ressentiment – Pavane til en død prinsesse» – undersøkes avmaktens anatomi i konfrontasjon med den nye naturalismen.

Her flyttes prismet fra (nevro)vitenskapens «innside» til selve virkningen, eller utsiden: Hva skjer når «taperen» i møte med et økt antall tester i populærvitenskap, skoleverk, TV-underholdning og internett, oppfatter sin prestasjon som sin egen natur? Ressentiment beskriver en passiviserende kobling av misunnelse og avmakt. Lever vi mer og mer i en utvidet testsone? Skaper testene med sine utallige diagnoser en helt ny type ressentiment? Og hvor ødeleggende er dette i siste instans for et fritt samfunn – for muligheten til personlig og kollektiv forandring?

I suitens siste sats – «Polyfoniavariasjoner» – spørres det også etter virkning. Her utfordres den nye biologismens enkle og entydige verdensanskuelse av kompleksiteten, tempoet og dobbeltkommunikasjonen i en ung virkelighet. Naturalismens monolog møter det flertydige og polyfone eller flerstemte i kulturindustrien: Hva skjer når det man som ungt menneske lærer om kropp, vennskap, tillit og seksualitet ikke svarer overens med det man føler og tenker, eller når det man hører motsies av det man ser?

Suiten

«Ut,ut i det grønne!» er komponert over flere satser, etter mønster av barokkmusikkens satsdramaturgi. Hver sats står for seg, men inngår samtidig i en sammenheng; en audiovisuell «utflukt» som skal ta oss med stadig lengre ut i den nye biologismens vakre grønne verden av harmoni, orden og balanse. En ekspedisjon til en (frem)tid hvor det ikke lenger hersker noen tvil om menneskets natur, og hvor en ny master-vitenskap endelig har lykkes i å få tingene til å falle på plass i sin naturlige orden. En kort førstesats («Prolog») finner sted ved et leirbål i foajeen. Den andre – og lengste satsen – bringer oss til leirplassen litt lengre inne, hvor et eksperiment utspiller seg. Så følger et lite intermesso – en pustepause ved leirbålet – med tid til enkel servering, før speidertroppen tar oss med til den siste utposten.

Transiteatret-Bergen

Siden «Opus 1. Maktens Anatomi» (2001) har Tore Vagn Lid og Transiteatret-Bergen levert relevante innlegg og satt dagsorden i en samtidsaktuell diskusjon om maktens språk og teaterets muligheter. De siste årene har ensemblet mottatt en rekke priser og utmerkelser, og har gjestespilt i flere i Europeiske land. Både i utviklingen av nye musikkdramatiske uttrykk, i «vendingen» mot et nytt politisk teater på kunstens premisser, og i utvikling av nye former for samarbeid mellom «institusjoner» og «det frie feltet» har Tt-B siden 2001 spilt en pionerrolle i norsk scenekunst.

Det mest spennende som har skjedd på den lokale fronten, har imidlertid foregått i regi av Tore Vagn Lid og Transiteatret-Bergen. Der kan vi snakke om scenisk fornyelse [...] fristende å kalle ham tiårets teaternavn. – Bergens Tidende

Les mer om «Ut, ut i det grønne!» her