Underskog

SLEEPING IN A HOLLOW LOG

(I love Transylvania, 2010)

Sverre Malling tegner seg frem til stiliserte og paradoksale motkulturelle fenomener; dempet underspilt og markert overspilt. I hans nyeste utstilling dveler han særlig ved en arketypisk størrelse; den rebelske heltefiguren som etter sin voldsomme og tidlige død fikseres i en romantisert og ikonisk fortelling.

Utstillingstittelen er hentet fra New York-kunstneren Dash Snows publikasjon I’d rather drink muddy water and sleep in a hollow log fra 2007, et innblikk i et kunstnerskap som på klassisk vis dyrket utenforskapet og endte i en heroinoverdose i 27-alderen. Malling poengterer tilstedeværelsen av et apparatur i massekulturen som sørger for å reprodusere sine romantiske heltefigurer, tilpasset konvensjon og økonomiske strukturer. Den fascinerte konstruksjonen av lidelseshistorier, som når de høyeste tinder i romantiske nøkkelnavn som Shelley, Keats og Lord Byron, påvirker stadig med sin dødsdrift. Moderne tragedier har i så måte en helt særegen – og medietilpasset – tiltrekning. I Snowblind ligger en livløs, skitten og tatovert stoner i veikanten, og viser oss fingeren i en siste gyldig positur.

Den standhaftige troen på opprørets sprengkraft, som ikke desto mindre ender i fallitt, er sterkt til stede i Sverre Mallings nye arbeider. Samtidig reflekterer de over kunstnerrollen per se, som tradisjonelt har vært knyttet til eksalterte forestillinger rundt autonomi og intens subjektivitet. Et oppgjør med denne klisjéfulle posisjonen har lenge vært på agendaen i kunstverdenen, like fullt er det en tilbakevendende og lammende lengsel etter en kunstnergestalt utenfor de institusjonelle systemene og samfunnets regelverk. Kunstnerens tiltagende varekarakter inkorporerer denne lengselen etter outsideren som standardisert og lettvint myte, hvor et eventuelt opprør i realiteten begrenser seg til et gisp i et vakuum.

Sverre Malling søker dette melankolske tomrommet, som i en klagesang over tapt virkerom og den nytteløse repetisjonen av motstandens attributter. I love Transylvania viser en dunkel grotte med en enslig oppstilt Flying V-gitar og Marshall forsterker. Instrumentet antyder et ekko, en distansert og resignert scene utenfor rockescenens iboende sosialitet. Rockemytologien, som på mange vis overtok der kunstnermyten slapp, skaper en medial situasjon som hele tiden kalkulerer med forventningene om en romantisk og frittstående subjektivitet.

Grottens mineralrike, det tomme forstenede hulrommet, hinter samtidig om romantikkens mytologi. Krystallinske strukturer bærer i seg et løfte om en innebygget og perfeksjonert meningsfylde i naturen, som ikke kan matches av menneskenaturens ofte illusoriske dybde. Stillheten blir organisk og tvetydig, og naturen overtar på ny. Denne gåtefulle naturen er gjennomgående i Mallings høyst detaljerte figurasjon, blader og vekster slynger seg sammen med fragmenterte kulturrester. Overflatene kribler sanselig av mudret botanikk. Malling manøvrer bevisst i mørke skoger, knugende fulle av kunsthistoriske referanser og reproduserte forestillinger om alternativ mystikk.

(Tales from a hollow log (Home and Away) # XIX, 2010)

(Tales from a hollow log (Swan Song) # XXI, 2010)

(Hermit IX, 2010)