Underskog

Marthe Aune Eriksen – Fotografier

Anja Carr – Faster, Pussycat! Eat! Eat!

23. september – 10. oktober

Galleri BOA

Rådhusgata 19, Oslo

Tir – fre 12.00 – 17.00

Lør – søn 12.00 – 16.00

Fredag 24. oktober inviterer vi også til diverse performance med bl.a. Anja Carr under Oslo Kulturnatt. Disse finner sted på Christiania Torv (utenfor Galleri BOA og Café Celsius) og galleriet vil være åpent fram til klokken 22.30.

Mer informasjon om utstillingene under:

Marthe Aune Eriksen – Fotografier

I utstillingen på Galleri BOA vil Eriksen vise en ny serie fotografier. Tematisk beveger hun seg i samme terreng som i sine tidligere verk, med motiver som veksler mellom ulike omgivelser, fra eksteriører og landskap til interiører og objekt, mellom små detaljer og utsnitt til større fasader eller vide landskap. Arbeidene kan sees som strengt formale komposisjoner, bestående av i horisontale eller vertikale linjer, flater eller felt.

I hovedsak er bildene mennesketomme og viser omgivelser i randsonen mellom by og natur. De er tatt i områder nær forsteder eller mindre industriområder, mot skogholt eller langs hovedfartsårer ut av byen, og viser øde veikryss, etterlatte bygningselementer, hauger av stein og sand, eller andre ordinære forstadslandskap.

Motivene finnes på de mest trivielle steder og viser landskap, fasader og byrom som sjelden fanger vår oppmerksomhet. Fotografiene ser ut til å kunne være tatt nærmest hvor som helst, og viser funksjonsløse områder mellom land og by, hvor noe er påbegynt men sjeldent fullendt. Dette er områdene mellom, dem man oftest kun reiser forbi. Nærmest usynlige i all sin tilstedeværelse.

”Det är vitt och öde, och i snögloppet och dimman är det helt självklart varför ”Vita Höja” heter just så. (...) Hennes utställning på Konstfrämjandets Galleri S:t Gertrud i Malmö är en lysande liten kristall i höstmörkret. Ett renhetsbad i ljus och strukturer, befriat från folk och andra tillfälligheter. Så här ser världen ut en morgon när du vaknar, och alla andra är borta.”

- Pontus Kyander, kunstkritiker

Marthe Aune Eriksen er født 1975 og er utdannet ved Statens Håndverk- og kunstindustriskole i Oslo hvor hun leverte sitt hovedfag 2003. Etter avsluttet utdanning har hun vært bosatt i Malmö hvor hun blant annet har drevet visningsrommet CirkulationsCentralen og arbeidet som utstillingsansvarlig ved Skånes konstförening hvor hun nå er intendant. Eriksen har tidligere hatt flere separat- og deltatt i flere gruppeutstillinger, har både offentlige utsmykninger og innkjøp bak seg, og har mottatt en lang rekke større stipend.

Parallelt med utstillingen på Galleri BOA er Eriksen også aktuell med tre arbeider på årets Høstutstilling på Kunstnernes Hus.

Anja Carr – Faster, Pussycat! Eat! Eat!

Pressemelding:

Jeg sitter altså her på mitt hjemmekontor på Frogner med min respektable kunstsamling rundt meg og skriver pressemelding for en ung kunstner fra Bergen. Hvordan havnet jeg i denne situasjonen? Jo nå skal du høre: Jeg ville treffe Anja Carr for å diskutere pris og holdbarhet på et av hennes noenlunde salgbare verk. Arbeidene hennes har jo en tendens til å ”gå ut på dato” fordi de er laget av pølser eller bacon og fordi hun ligger litt etter. Hun er ganske treg og har blitt kalt ”en typisk 90-talls kunstner” fordi hun bruker neonfarger og pop estetikk.

Da vi endelig møttes for å ta en kaffe, tre timer etter avtalt tidspunkt (Anja hadde visstnok forsovet seg og gått seg vill i Oslo sentrum) sa hun at skulpturen jeg ville kjøpe ikke eksisterte lenger. Det lille rosa dyret, eller hva det nå var, hadde ”blitt noe annet”. Hun hadde dårlig samvittighet og ville lage en ny til meg gratis hvis jeg skrev en pressemelding til hennes neste utstilling. Hun hadde dårlig tid. ”Du trenger ikke fortelle alt om prosjektet, bare vær ærlig” sa hun. Ærlighet skal hun faen meg få. Jeg er ingen akademiker, men en mann som har jobbet seg opp fra grasrota, som det heter. Jeg er ikke redd for å si hva jeg mener og tar en utfordring på strak arm, i motsetning til disse uprofesjonelle, unge kunstnerne. Å be en kunstsamler med respekt for seg selv å skrive en forførende pressemelding når du nettopp har sløst med hans dyrebare tid er ganske naivt.

Tittelen er tatt fra Russ Meyers film Faster, Pussycat! Kill! Kill! fra 1965, åpenlyst for oss som har opplevd 60-tallet og kan litt om film. Meyer er kjent som softpornoregissør, men denne filmen inneholder hverken pupp eller fitte. Stripperne i hovedrollene kjører raske biler og dreper menn. Det er vel dette som interesserer Anja og andre ”feminister”, eller pop feminister, eller hva faen de kaller seg – ”Damer som tar over mannsrollen på film”. For noe piss, – hva er interessant med det? Dominerende damer var jo bare en av Meyers fetisjer. Hvorfor ikke kalle Anja en 60-talls kunstner? Det var vel da feministene begynte sirkuset sitt. Rart de ikke har gitt opp ennå.

Anja ”refererer til underholdningsindustrien”, men har missforstått helt. Anja Cat, ser ut som en blanding av 50-talls tv-kjøkken husmor og Minni Mus som superhelt. Hun er underholdende i maks 5 minutter. Anja prøver å spille sint, det er nesten litt søtt, men hun er ikke en god skuespiller. Jeg gadd ikke se hele videoen. Den har visstnok 7 ”episoder” hvor hun prøver å friste publikum med diverse matretter og mate dem gjennom tv-skjermen. En umulig oppgave – gjentatt 7 ganger! Skulle gjerne hatt henne i samlingen, litt pop estetikk på kontoret, hvis hun bare får laget den helvetes skulpturen (virker som hun har litt mange baller i ovnen). Men hva er det med denne gjentakende videokunsten? Anja påstår at ”kunst er kommunikasjon” og mener det er interessant at vi aldri kan forstå hverandre. Hva er da vitsen med å kommunisere gjennom utilgjengelig videokunst? Det har ihvertfall ikke jeg planer om å forstå. Det er faktisk litt søtt hvis hun tror dette er politisk aktuelt. Hadde hun kledd seg naken og matet publikum med narkotika hadde hun kanskje fått litt oppmerksomhet, hvis det er det hun vil ha. Hvis jeg var pressen hadde jeg heller holdt meg på hjemme for å si det sånn.

Mr. X, Frogner 2010