Underskog

Jeg tror på kunst og teknologi, på en sivilisasjonens natur; en naturens kunstferdighet; og en teknologiens natur. Jeg tror at mennesket er en del av naturen, og at uansett hva mennesket gjør, er det naturlig. Skillet mellom naturlig og kunstig ser ut til å være kunstig, og hvis det ikke finnes noe naturlig skille mellom kategorier, så må de tilhøre den samme (naturlige) kategorien. Altså, kunstig er et subsett av naturlig.

Om Towards a Nature of Nature Om likheten mellom den systematiske biologiens fylogenetiske trær og lingvistikkens syntakstrær(1), ideen om at strukturer i naturen repeteres i forskjellige nivåer(2), myten om Odin som hang opp ned i et tre i ni døgn for å lære seg runenes magi(3), samt muligheten for at språk er et sett regler og symboler, som kan kombineres i uendelig mange konstellasjoner i en hvilken som helst form en bevissthet med språkevne kan tolke(4).

John R. Searle har påstått at en kan bruke hva som helst for å formidle mening ved å bli enige om et sett regler og et sett med objekter (lyder, møbler, kattunger eller stjernekonstellasjoner) som kan kombineres i henhold til reglene(5). Og det ser ut til at det finnes noen veldig interessante korrelasjoner mellom en del modeller fra den formelle lingvistikken, og biologiens fylogenetiske trær. Men er det språkets struktur som gir et kart over biologiens evolusjon, eller er biologiens studieobjekter sine egenskaper og evolusjon et språk i seg selv?

Fylogenetikken er biologiens historieskrivning. Ved å undersøke slektskap og beregne sannsynlige mutasjoner kan biologene tegne opp en grafisk fremstilling av hvordan de forskjellige artene har oppstått, blitt endret, og eventuelt dødd ut. Denne grafiske fremstillingen pleier å kalles livets tre.

Livets tre fremstilles som en rettet asyklisk graf, som har sitt utspring fra grafteorien, og som først ble beskrevet i en artikkel av Leonhard Euler(6). Enten fordi, eller på tross av at Euler i denne artikkelen beviste av problemet med de syv broene ikke kan løses med hans grafteori, så har grafteori fått mye oppmerksomhet. Dette har ført til mange elegante løsninger på komplekse problemer som for eksempel organiseringen av dataene i livets tre.

Lingvistene bruker også asykliske rettede grafer når de skal beskrive en formell syntaks(7). Forskjellige former for grafer brukes også for å beskrive morfologiske og fonetiske egenskaper ved naturlige og konstruerte språk. Alle disse grafene er subsett av klassen grafer som kalles trær. Lingvisten Noam Chomsky mente at syntaksen var språkets grunnleggende bestanddel, og at det finnes en universell syntaks som er mer eller mindre hardkodet inn i hjernene våre(8). Kanskje i form av et tre.

I Towards a Nature of Nature utsetter jeg generelle trær basert på syntaktisk analyse og fylologiske slektskaper for formelle fonetiske ritualer utført med Odin sin tålmodighet og i Searle sin ånd for å fravriste den dens strukturelle hemmeligheter. Jeg gjenskaper dens bestanddeler og setter disse i samspill, både som økologiske kretsløp og ved å syntetisere deres konstellasjoner og bevegelser, før jeg til slutt eksponerer konstruksjonene for en massiv dose fonemer for å provosere frem en reaksjon.

1. Ann Copestake. The (new) LKB system. Stanford. 2000 s.70.
2. http://en.wikipedia.org/wiki/Fractal#In_nature (11/11/2009)
3. Håvamål gjendiktet av L. Holm-Olsen. Aschehoug. 1993. s.58.
4. J.R.Searle. Speech acts. University of Cambridge. 1985. s.78.
5. J.R.Searle. Speech acts. University of Cambridge. 1985. s.78.
6. Leonard Euler. Commentarii academiae scientiarum Petropolitanae 8. 1741. s. 128-140
7. Se f.eks:Sag, I., Wasow, T., & Bender, E. M.: Syntactic Theory: A Formal Introduction, 2003. Stanford, CA: CSLI Publications.
8. Noam Chomsky. Language and Mind. MIT Press. 2006. .

Aksel Høgenhaug, Oslo, September 2010