Underskog

Dortmund Bodega presenterer THAT PURPLE STUFF Med utstillingen FRITZLS NIPPLES LOOKS LIKE SKITTELS WHEN HE’S IN A KITTEL (BUT HE’S NOT IN A KITTEL, HE’S IN JAIL) ...Info: NYMFO LYMFO,KJERTEL WERTERS

Performance kl 22.30

Åpning fredag 8 okt kl. 20.00 Schousplass 6.

Kort utdrag fra en samtale mellom Leander Djønne (LD), Amir Asgharnejad (AA), Kjetil Røed(KR), Remi Nilsen (RN) og Norsk kritikerlag (NK) på Bislett Kebabhouse 3 okt 2010 kl 04.00.

LD: Det er det jeg mener ikke sant angående relevant straff for brudd med samfunnskontrakten. Det burde finnes en umiddelbar konsekvens for trangen det etablerte har til å holde fast på hegemoniet som preges av møysommelig overvåkning og regulering av ideologiske fremstillinger av vår felles historie, særlig de to siste århundrers historie.

AA: Du mener denne historien som gjentas i det uendelige om hvordan vi en gang ble ydmyket. Hvordan dette vises i statlige medier og de gjengse lærebøker. Historien har blitt gitt en legitimitet og tolerer ikke noen form for selvkritikk.

KR: Øøhh, jeg sa jeg ville ha sterk saus på. Fans pakkis. Klarer ikke skjelne ordet sterk fra medium saus. Eller svak. Hæ hva sa du? Jeg skjønner ikke helt hva du mener.

RN: Vi prøver å få frem et poeng da idiot, nemlig en innrømmele av de såkalte konstituerende forbrytelser. Vi vet jo det finnes et gap mellom poesien brukt i de termer og eksempler Leo snakker om som korresponderer med gapet mellom Loven som sådan og overjeget. Kollektivt. Man behøver ikke kreve en ny politikk som distanserer seg fra staten: poesien kan være denne distansen.

LD: Dette kan da forhåpentlivis legemligjøre en slags grunnleggende mistro mot staten, dens organer og dens mekanisme. Statens underordnede kropper som forsyner denne helhetlige moderorganisme og definerer en overordnet kontroll.

KR: Øøøh. Hæ? Jeg skjønner ikke.

NK: Kjeften. Det dreier seg om å handle utover juridiske begrensninger og ignorere den svært aksepterte ide om en felles økonomi til et gode for helheten.

LD: Vi må tenke oss bort fra samtidens selvdefinerte selvbilde om trengsel, undergang og mørke. Vi må stå i oppvåkningen ved randen av den mørknede skog.

KR: Fan ass denne Kebab. Skjønner ikke helt, men jeg sku sagt…

NK: Kjeften Røed. Du lyder som en blind klage i vinden. Fortsett kebaben.

AA: Vi vet jo at vår kulturarv fra førkristen tid brutalt ble revet bort fra oss. Om vi vendte oss bort fra Bysants, var nok dette like mye av egen vilje som av historiske årsaker. På sett og vis sviktet vi Orienten.

LD: Når mørket faller på og vi drikker oss fulle rundt et bål begynner vi av uforklarlige årsaker å synge disse arkaiske sanger på andre språk. Med fornyet glød ser vi da en mulighet til å aktivt motarbeide den symmetri som kreves av våre kroppers sammenvevde mønster.

KR: Hæ? Kan jeg få litt av kebaben din eller om du ikke skal spise den?

NK: Kjeften! Vi må slutte å tenke på fremtiden med motvillighet og frykt. Problemet ligger fundamentert i det faktum at det i denne politiske kropp ikke finnes fred, bare en flakkende intuitiv følelse av at noe er feil.

AA: I verste fall denne vemmelige situasjon av ”heroiske” kompakte folkemasser som samler seg på symbolske steder i et gjensidig motsvar til denne apparatus. Problemet er bare at for det øret som VIRKELIG hører lyder det kun som gråtkvalte hikst.

LD: En ny kamp er det vi må se er mulig. Vi må bli en sortlig fluesverm. Vi må bli den avsondrendes sang. Vi må folde de døde hender. Alt vi har er vår fortid. Døden har revet bort de beste blant oss. Alt vi kan gjøre er å slutte oss til rekkene, styrke båndene oss imellom og samles rundt levningene og gravene til våre symbolske forfedre. Alt vi har er vår fortid. Fortiden alene utgjør vår identitet. For å overleve, må vi for evig og alltid vende tilbake til den og tenne hellige lys på dens grav.

KR: Hæ. Jeg skjønner ingenting. Skal du ha den kebaben eller?

NK: Kjeften skrulling. Ta kebaben.

AA: Vi skal vifte med flaggene av hjertets lyst. Det raser i rasene. Det er det ikke tvil om. Det raser i vindene også. Vi aner konturene av et nytt raseri som raser gjennom alle rasene. Derav utrykket: du veit far din har kost seg med bror din når det smaker ledevæske av fitta til søstra di.

KR: Hæ? Skjønner ikke.

LD: Kjeften!