Hovedøya
En perle i Oslofjorden med klosterruiner fra middelalderen. Øya er perfekt til frisbeemoro og bading!
En perle i Oslofjorden med klosterruiner fra middelalderen. Øya er perfekt til frisbeemoro og bading!
Ekskursjon med biologien i sentrum, men også smakebiter fra en spennende kulturhistorie på denne sjarmerende øya innerst i Oslofjorden.
Oppmøte: Fergekaia på Hovedøya.
En rundtur med fokus på geologi, planter og dyr på denne spennende øya innerst i Oslofjorden. Ved Einar Strømnes, NHM.
Oppmøte på fergekaia på Hovedøya.
viser arbeider av Anne Karin Jortveit, Nils Olav Bøe, Inger Johanne Rasmussen, Espen Tollefsen, Jan Trygve Fløysvik og Kari Steihaug. Åpent hver helg fra 4.juni-10.juli kl. 13-17
Planter, dyr, kulturlandskap og geologi. Ta med niste! Ved Kristina Bjureke og Einar Strømnes, NHM.
Båt fra Vippetangen kl. 10.45.
Søndag 20. juni, kl 13.00 inviterer Kunstverket HOVEDØYA publikum til et møte mellom kunstner Kjell Erik Killi Olsen og fotograf Morten Krogvold.
Killi Olsen er maler og skulptør, født i 1952 i Trondheim. En sentral samtidskunstner som har hatt separat- og kollektivutstillinger i inn- og utland. Killi Olsen er kjent for sitt fritt fabulerende billedspråk som har aspekter fra det primitive og dagens urbane gategrafitti.
Det blir en liten tur ut på hovedøya igjen for å se om fisken biter.
Vil du være med så heng på :)
Ekskursjon med tema botanikk, kulturlandskap og geologi.
Tid og sted: Ekskursjon til Hovedøya 13. sep. 2009 10:45 , oppmøte: brygga på Hovedøya
I Fjordbyen feriekoloni danner undersøkelser av utbyggingen og planene for Bjørvika bakteppe for en rekke sommeraktiviteter som fisking, seiltur, leker og diskusjoner som viser et nytt blikk på Bjørvika. Hvilken rolle spiller kunsten i Bjørvika? Vil du tilbringe sommeren i Oslos nye kreative bydel?
Bjørvika er et av de største byutviklingsprosjektene i Norge noensinne, der Oslos sjøside skal gjøres tilgjengelig for innbyggerne og byen åpnes mot fjorden. Prosjektet COMMON LANDS er et temporært utstillingsprosjekt som gjennom seminarer, tekstsamlinger og kunstprosjekter tar byutviklingen i Bjørvika som utgangspunkt. Institutt for Farge er invitert til å gjøre en uke med aktiviteter.
LØRDAG 22. AUGUST. LANSERING
Fjordbyen feriekoloni lanseres på Tekstallianse, Litteraturhuset. Åpent kl 11:00-18:00
ONSDAG 26. AUGUST. HISTORIESTUND: AVSKJED PÅ GRÅTT PAPIR
Vi inviterer til Historiestund: Avskjed på grått papir på Hovedøya.
Båt fra Vippetangen 17:05
Ankomst Hovedøya 17:10
17:15 Omvisning på Hovedøya: Cisterciensermunkene på Hovedøya
Vi møtes utenfor Lavetthuset, der begynner en kort omvisning på Hovedøya kl 1715.
Lavetthuset er rett ved kaia, et stort murbygg på venstre side. Omvisningen er ved Trygve Panhoff.
Dette er to kunstnere med lang fartstid i norsk kunstliv, og som har utmerket seg på hver sine områder. Hilmar Fredriksen (1953) har i en årrekke gledet og utfordret publikum med sine surreale, lekne og dypt alvorlige objekter, installasjoner og performancer. Grafikeren Arild Yttri (1958), med sin uovertrufne kobberstikkteknikk, er mer med oss i hverdagen enn hva de fleste er klar over. Yttris arbeider finner man både på norske sedler og frimerker.
Dette er første gangen publikum vil kunne oppleve arbeider av dem sammen.
Dette er to kunstnere med lang fartstid i norsk kunstliv, og som har utmerket seg på hver sine områder. Hilmar Fredriksen (1953) har i en årrekke gledet og utfordret publikum med sine surreale, lekne og dypt alvorlige objekter, installasjoner og performancer. Grafikeren Arild Yttri (1958), med sin uovertrufne kobberstikkteknikk, er mer med oss i hverdagen enn hva de fleste er klar over. Yttris arbeider finner man både på norske sedler og frimerker.
Dette er første gangen publikum vil kunne oppleve arbeider av dem sammen.
Dette er to kunstnere med lang fartstid i norsk kunstliv, og som har utmerket seg på hver sine områder. Hilmar Fredriksen (1953) har i en årrekke gledet og utfordret publikum med sine surreale, lekne og dypt alvorlige objekter, installasjoner og performancer. Grafikeren Arild Yttri (1958), med sin uovertrufne kobberstikkteknikk, er mer med oss i hverdagen enn hva de fleste er klar over. Yttris arbeider finner man både på norske sedler og frimerker.
Dette er første gangen publikum vil kunne oppleve arbeider av dem sammen.
Dette er to kunstnere med lang fartstid i norsk kunstliv, og som har utmerket seg på hver sine områder. Hilmar Fredriksen (1953) har i en årrekke gledet og utfordret publikum med sine surreale, lekne og dypt alvorlige objekter, installasjoner og performancer. Grafikeren Arild Yttri (1958), med sin uovertrufne kobberstikkteknikk, er mer med oss i hverdagen enn hva de fleste er klar over. Yttris arbeider finner man både på norske sedler og frimerker.
Dette er første gangen publikum vil kunne oppleve arbeider av dem sammen.
Dette er to kunstnere med lang fartstid i norsk kunstliv, og som har utmerket seg på hver sine områder. Hilmar Fredriksen (1953) har i en årrekke gledet og utfordret publikum med sine surreale, lekne og dypt alvorlige objekter, installasjoner og performancer. Grafikeren Arild Yttri (1958), med sin uovertrufne kobberstikkteknikk, er mer med oss i hverdagen enn hva de fleste er klar over. Yttris arbeider finner man både på norske sedler og frimerker.
Dette er første gangen publikum vil kunne oppleve arbeider av dem sammen.
Dette er to kunstnere med lang fartstid i norsk kunstliv, og som har utmerket seg på hver sine områder. Hilmar Fredriksen (1953) har i en årrekke gledet og utfordret publikum med sine surreale, lekne og dypt alvorlige objekter, installasjoner og performancer. Grafikeren Arild Yttri (1958), med sin uovertrufne kobberstikkteknikk, er mer med oss i hverdagen enn hva de fleste er klar over. Yttris arbeider finner man både på norske sedler og frimerker.
Dette er første gangen publikum vil kunne oppleve arbeider av dem sammen.
Dette er to kunstnere med lang fartstid i norsk kunstliv, og som har utmerket seg på hver sine områder. Hilmar Fredriksen (1953) har i en årrekke gledet og utfordret publikum med sine surreale, lekne og dypt alvorlige objekter, installasjoner og performancer. Grafikeren Arild Yttri (1958), med sin uovertrufne kobberstikkteknikk, er mer med oss i hverdagen enn hva de fleste er klar over. Yttris arbeider finner man både på norske sedler og frimerker.
Dette er første gangen publikum vil kunne oppleve arbeider av dem sammen.
Dette er to kunstnere med lang fartstid i norsk kunstliv, og som har utmerket seg på hver sine områder. Hilmar Fredriksen (1953) har i en årrekke gledet og utfordret publikum med sine surreale, lekne og dypt alvorlige objekter, installasjoner og performancer. Grafikeren Arild Yttri (1958), med sin uovertrufne kobberstikkteknikk, er mer med oss i hverdagen enn hva de fleste er klar over. Yttris arbeider finner man både på norske sedler og frimerker.
Dette er første gangen publikum vil kunne oppleve arbeider av dem sammen.
Dette er to kunstnere med lang fartstid i norsk kunstliv, og som har utmerket seg på hver sine områder. Hilmar Fredriksen (1953) har i en årrekke gledet og utfordret publikum med sine surreale, lekne og dypt alvorlige objekter, installasjoner og performancer. Grafikeren Arild Yttri (1958), med sin uovertrufne kobberstikkteknikk, er mer med oss i hverdagen enn hva de fleste er klar over. Yttris arbeider finner man både på norske sedler og frimerker.
Dette er første gangen publikum vil kunne oppleve arbeider av dem sammen.
Dette er to kunstnere med lang fartstid i norsk kunstliv, og som har utmerket seg på hver sine områder. Hilmar Fredriksen (1953) har i en årrekke gledet og utfordret publikum med sine surreale, lekne og dypt alvorlige objekter, installasjoner og performancer. Grafikeren Arild Yttri (1958), med sin uovertrufne kobberstikkteknikk, er mer med oss i hverdagen enn hva de fleste er klar over. Yttris arbeider finner man både på norske sedler og frimerker.
Dette er første gangen publikum vil kunne oppleve arbeider av dem sammen.
Dette er to kunstnere med lang fartstid i norsk kunstliv, og som har utmerket seg på hver sine områder. Hilmar Fredriksen (1953) har i en årrekke gledet og utfordret publikum med sine surreale, lekne og dypt alvorlige objekter, installasjoner og performancer. Grafikeren Arild Yttri (1958), med sin uovertrufne kobberstikkteknikk, er mer med oss i hverdagen enn hva de fleste er klar over. Yttris arbeider finner man både på norske sedler og frimerker.
Dette er første gangen publikum vil kunne oppleve arbeider av dem sammen.