Underskog

I mange land er studentaktivister, studentorganisasjoner og studentbevegelser viktige politiske aktører. Men kan man si noe generelt om hvilken rolle de har spilt i enkelte historiske prosesser og enda spiller i sine samfunn? Siden studentbevegelser ofte har kapasitet til å mobilisere mange studenter i politiske saker, og særlig til demonstrasjoner, er det verdt å se på hvilke saker denne mobiliseringen egentlig støtter opp under. Er det mulig å finne eksempler på at studentbevegelser bidrar positivt til økonomisk og sosial utvikling i land som er i en utviklingsprosess? Er det enklere å peke på at studentaktivister gjør opprør bare for å gjøre opprør, eller viser de klareste eksemplene at studentbevegelser bidrar negativt i demokratiet, og støtter opp om autoritære prosesser?

Dette er et relativt uutforsket område i akademia, og det vil selvfølgelig være umulig å konkludere bastant med at studentbevegelser som helhet spiller en bestemt type rolle. Seminaret vil forsøke å skrape litt i overflaten, og belyse forskjellige eksempler på hvordan studentbevegelser på godt eller vondt spiller en rolle i samfunnet.

…

Innledere ■ Anders Kjølberg – Forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. ■ Thale Berg Husby (ordstyrer) – Informasjonskonsulent i FN-sambandet ■ Elisabeth Eide – CULCOM og HiO ■ Cecilie Hellestveit – Norsk senter for menneskerettigheter

Om seminaret Responsibility to protect (R2P) er en internasjonal norm som sier at verdenssamfunnet har et ansvar for å gripe inn, om nødvendig gjennom humanitær intervensjon, når land begår eller tillater folkemord, etnisk rensing, krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten mot sine innbyggere. Etter 90-tallets folkemord i Rwanda og på Balkan ble R2P av mange sett på som et verktøy til å hindre framtidige masseovergrep mot sivilbefolkninger.

Samtidig kan humanitær intervensjon brukes som et vikarierende motiv, f.eks. når stormakter har interesse av å ha militær tilstedeværelse i et område, og vil ofte komme i konflikt med lands nasjonale suverenitet. John Pilger har beskrevet konseptet som “the latest brand name of imperialism”.

…

Om seminaret: Diskusjonene om tyrkisk medlemskap i Den Europeiske Unionen har pågått siden slutten av 1950-tallet. I løpet av det siste tiåret har forhandlingene kommet opp igjen for fullt, og Tyrkia har forsøkt å imøtekomme kravene stilt av EU. Likevel er medlemskap fremdeles høyst usikkert, og kommentatorer påpeker at interessen blant befolkningen er på retur. Reformene som er satt i gang som følge av unionens krav sliter i møte med faktisk rettspraksis. I tillegg har den politiske utviklingen i Frankrike og Tyskland ført til at forhandlingene står på stedet hvil. Minoritetsgrupper lider under en nasjonalitetspolitikk som fremmer det tyrkiske som nasjonens eneste hovedgrunnlag. Striden om folkemordet i 1915 kommer dessuten stadig i veien for Tyrkias drøm. Vil en tilpassning til vestlige standarder innenfor demokrati og menneskerettigheter kunne føre frem til medlemskap, eller vil Tyrkia for alltid forbli utenfor? Hva er Tyrkias alternativer dersom EU-medlemskapet ikke realiseres, og hvilke konsekvenser vil dette få for de tyrkiske minoritetenes menneskerettighetssituasjon?

Medarrangør og innledere: Medarrangør: Amnesty International Blinderns Midtøsten- og Asiagruppe Pinar Tank (ordstyrer) – seniorforsker ved PRIO, og spesialist på EUs sikkerhetspolitikk samt forholdet mellom Tyrkia og EU Einar Wigen – NUPI-forsker med fokus på tyrkisk minoritetspolitikk og det historiske forholdet mellom Europa og tyrkisk nasjonalidentitet Kariane Westrheim – styreleder for EU Turkey Civic Commission (EUTCC) og sentral i Raftostiftelsen, med ekspertise på kurderes og minoriteters rettigheter i Tyrkia idag

• Mariel Aguilar-Støen – Senior Researcher at the University of Oslo (Moderator)
• Hans Brattskar – Director of Norway’s International Climate and Forest Initiative
• Lars Løvold – Director, Rainforest Foundation Norway
• Sille Stidsen – Climate Change Programme Coordinator, International Workgroup for Indigenous Affairs (IWGIA)
• Stephen H. Schneider – Climatologist, Stanford University

The destruction of tropical forests results in 20% of the world’s greenhouse gas emissions. The Norwegian Government has granted up to 3 billion NOK annually up to 2012 in order to protect the rainforests and reduce these emissions. This is done according to the Government’s principle of providing financial incentives to developing countries to reduce carbon emissions from deforestation and forest degradation (REDD). There is much to be said for accommodating REDD within the incentives system of the UN Framework Convention on Climate Change.

…

Bli med på debattfrokost på Blindern i regi av MedHum og “Frokost med Bernt”, sammen med Norges ledende eksperter på temaet “hjerneflukt”!

TID: Onsdag 2. september kl 0815-1000, Aud 7, Eilert Sundts hus (SV-fakultetet, Blindern)

…

Sakse fra UiO:

Dr. James Thurber will comment the forthcoming US presidential elections. Thurber is Distinguished Professor of Government and Director of the Center for Congressional and Presidential Studies. Comments by Geir Lundestad, Director of the Norwegian Nobel Institute and Professor of the University of Oslo.

…

Sakse fra SUM:

Co-organizers: Spire, The Developments Fund’s Youth Organisation

…

”Det store kappløpet om Afrika” på slutten av 1800-tallet var en brutal politisk øvelse som førte til imperialistisk utbytting og undertrykking.

I dag er Afrika nok en gang åsted for en intens kamp om ressurser, markeder og innflytelse. De siste årene har etterspørselen etter afrikanske råvarer skutt i været og det er en økende militarisering og politisering av samarbeidet mellom afrikanske land og eksterne aktører.

…

Diplomat og høykommisær Knut Vollebæk innleder om “Minoriteter i Europa generelt og i Kosovo spesielt”. Kommentarer ved professor emeritus Asbjørn Eide ved Senter for Menneskerettigheter. Vollebæk ble 2007 utnevnt til Høykommisær for nasjonale minoriteter i OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa.)

…

Foredrag ved professor i antropologi Unni Wikan om æresdrap. Kommentarer ved justisminister Knut Storberget.

…

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim innleder på Frokost med Bernt. Tema vil naturligvis være klima- og miljøutfordringene, med fokus på konkrete tiltak og det politiske håndverket som ligger bak.

…

Landets høyest dekorerte borger Gunnar “Kjakan” Sønsteby holder foredrag: “Mennesker jeg møtte: Kong Haakon, Gestaposjef Siegfried Wolfgang Fehmer og Vidkun Quisling”.

…

Få et overblikk over Norges satsningsområder i forhold til Kina – utfordringer og muligheter!

Førsteamanuensis og Afrika-ekspert Karin Dokken om “Konflikthåndtering i Afrika. Hvilken rolle spiller den Afrikanske union (AU) og de (sub)regionale organisasjonene?”.

Førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og forsker ved ARENA Cathrine Holst om “Norge og EU”. Kommentarer ved professor emeritus Ottar Brox.

…

Sakse:

…

Kva skal sikre helse i sør? Legar og pasientar, legemiddelindustrien og politiske og sivile organisasjonar har ulike svar. Ei felles erkjenning om at ein tredjedel av verdas befolkning manglar tilgang til livsviktige medisiner ligg i botn, men vegane ut av uføret stridast det knallhardt om. Er patentloverket til WTO nøkkelen til utføring av ressurskrevande medisink forsking, teknologioveføring og sjukdomsbekjemping? Eller verkar patentlovverket som ein veg mot profitt, på bekostning av verdas fattige?

Legemiddelindustriforeininga, Attac og Legar utan grenser ser ulikt på kva intensjonar som ligg bak, og kva konsekvensar patentlovverket har. Legemiddelindiústriforeininga er ein bransjeorganisasjon for legemiddelindustrien i Norge. Dei ynskjer å sikre pasientar kostnads- effektive legemiddel og å sikre midlar til forsking og utvikling av legemiddel. Dei støttar WTO sine legemiddelvedtak. Attac meiner stikk i strid at patentlovverket ikkje stimulerar til forsking som kjem dei fattigast til gode. Dei krev reforhandling av WTO sitt lovverk samt støre satsing på offentlege forskingsinstitusjonar. Legar utan grenser bidreg med perspektivet til pasientane i sør. Dei opplever tilgang eller mangel på medisiner på nært hald, og dreg konklusjonar frå sine erfaringar.

…

Statens pensjonsfond – Utland, tidligere Statens petroleumsfond («Oljefondet»), ble opprettet 22. juni 1990 og har som formål å forvalte de norske oljepengene. I tillegg til å være investert i aksjer og selskapsobligasjoner, er Statens pensjonsfond investert i statsobligasjoner. Obligasjon er et rentebærende gjeldsbrev som sier at utsteder skylder innehaveren penger. Med andre ord er Statens Pensjonsfond en långiver idet den kjøper obligasjoner av en stat.

Hvilke krav skal man stille til en ansvarlig långiver? Et opplagt krav kan være å unngå lån til udemokratiske regimer, for dermed å forhindre at det oppstår “diktatorgjeld” eller annen illegitim gjeld. I St.meld nr. 24 (2006-2007) som ble fremmet i april i fjor ble det etablert en egen utelukkelsesmekanisme for statsobligasjoner. Så langt er obligasjoner fra Burma utelukket etter kriteriene som er satt opp). Likevel eier Norge statsobligasjoner i land som Quatar og Kina, som er rangert med svært lav demokrati index av tidsskriftet The Economist. Er dette forsvarlig? Det er grunn til å spørre seg om Oljefondet ikke bør legge noen strengere ansvarlighetskriterier til grunn i sine lån til udemokratiske regimer.

…

“No more, never again. Africans cannot…watch the tragedies developing in the continent and say it is the UN’S responsibility or somebody else’s responsibility. We have moved from the concept of non-interference to non-indifference. We cannot as Africans remain indifferent to the tragedy of our people.” - Ambassador Saïd Djinnit, African Union’s Commissioner of Peace and Security

2002 was the presumed beginning of a new dawn as the pillars of the African Union (AU) were raised on the rubble and remains of the Organisation of African Unity (OAU). High expectations were placed on the OAU’s successor as its birth was rooted in the conviction among African leaders that the OAU had demonstrated an inability to promote peace and development on the continent. This new continental organisation placed renewed emphasis on building a continental security regime capable of preventing, managing and resolving conflicts in Africa. A fundamental circumscribing element in the AU’ security policy that considerably separates it from its predecessor, is that components of its peace and security agenda is modelled upon the framework of the International Commission on Intervention and State Sovereignty (ICISS) document, The Responsibility to Protect. This directive makes the African Union’s Constitutive Act the first international treaty to recognise the right on the part of an international organisation to intervene for human protection purposes.

…

Befolkningsvekst skaper utfordringer som økt etterspørsel etter både mat og drivstoff. Parallelt med denne utviklingen, skjer endringer i forbruksmønstre og spisevaner, med økt inntak av kjøtt, faktorer som presser verdens landbruksarealer, som er en stadig knappere ressurs.

Produksjon av biodrivstoff krever store landbruksarealer. I Stortingets Klimamelding skal vanlig drivstoff i Norge inneholde 7 % innblandet biodrivstoff innen 2010. Hva slags konsekvenser vil økt forbruk av biodrivstoff få for verdens 800 millioner underernærte og sultende? Hvordan kan vi garantere at Norge ikke benytter seg av biodrivstoff som går på bekostning av matsikkerheten i land i Sør?

…

Hver regjering har sine hjertesaker – og det legges føringer på bistandsaktører i Norge og på våre partnere i Sør for å ivareta de politiske føringene. Men etter at planer er lansert med brask og bram, hva skjer egentlig med oppfølgingen av disse planene? Hva slags resultater kan vi vise til fem eller ti år etter? Og hvilke betydning får disse føringene for våre samarbeidspartnere i Sør? Dersom mottaker skal være i førersetet, kan vi da legge føringer for samarbeidet uansett hvor viktige hjertesakene er?

Bakgrunn: ”Kaster vi penger på lunkne mottagere som sier ja til norske politiske føringer ikke fordi de tror på dem, men fordi de trenger penger”, spør bistandsforsker ved CMI, Alf Morten Jerve, i en kronikk i Aftenposten 20. november. Det snakkes ofte i store ord om at mottagerne av norske midler må ha et sterkt eierskap til sine prosjekter. Kondisjonalitet i bistanden har ofte vist seg å være lite effektivt, allikevel ser vi nå at Regjeringen i økende grad vil knytte bistanden til norske politiske anliggender – engasjement i fredsprosesser og gjenoppbygging etter konflikt, utvikling av olje og gass-sektoren, likestillingsspørsmål og miljø.

…

Helt siden FN ble opprettet i 1945 har verdens rikeste land i stor grad satt dagsorden for hvilke saker som har blitt tatt opp, og hvilke resolusjoner som har blitt vedtatt. Som generalsekretær for FN startet Kofi Annan en omfattende reformprosess i FN. Organisasjonen skal nå bli bedre tilpasset en ny verdensorden ved at sekretariatet blir mindre og mer effektivt og FNs programmer og fond skal bli mer samkjørt i felten. Diskusjonen går også på hvordan Sikkerhetsrådet bør reformeres.

Men vil FN-reformen styrke de fattige landenes sak, eller vil de rike vestlige land fremdeles dominere agendaen? Kan FNs medlemsland sette en stopper for en vellykket reform? Svekker reformen statssuvereniteten? Hvordan skal FN bli mer effektiv i felten? Hvordan kan Sikkerhetsrådet bli mer representativt for alle medlemslandene? Hva skjer med Kofi Annans FN-reformer nå som Ban Ki-moon sitter i sjefsstolen? Hva kan Norge gjøre for FN?

…