Sted: SV-bygget, Eilert Sundts hus, aud. 7
På Blindern
På Blindern
John Maynard Keynes “Allmenn teori om sysselsetting, renter og penger” Oversatt av Roman Linneberg Eliassen.
Boken gis ut på Vidarforlaget 24. oktober
Vi er mange studenter som er opptatt av klima, milø og et forsvarlig utviklingstempo på norsk sokkel, og av et Norge som er i stand til å omstille seg til en fornybar framtid.
På møtet kommer Anders Haug Larsen fra Naturvernforbundet, Markus Nilsen som er leder i Changemaker og Folkeakjsjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja for å snakke om arbeidet rundt denne viktige miljøkampen i tiden framover.
Innledere ■ Anders Kjølberg – Forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. ■ Thale Berg Husby (ordstyrer) – Informasjonskonsulent i FN-sambandet ■ Elisabeth Eide – CULCOM og HiO ■ Cecilie Hellestveit – Norsk senter for menneskerettigheter
Om seminaret Responsibility to protect (R2P) er en internasjonal norm som sier at verdenssamfunnet har et ansvar for å gripe inn, om nødvendig gjennom humanitær intervensjon, når land begår eller tillater folkemord, etnisk rensing, krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten mot sine innbyggere. Etter 90-tallets folkemord i Rwanda og på Balkan ble R2P av mange sett på som et verktøy til å hindre framtidige masseovergrep mot sivilbefolkninger.
Samtidig kan humanitær intervensjon brukes som et vikarierende motiv, f.eks. når stormakter har interesse av å ha militær tilstedeværelse i et område, og vil ofte komme i konflikt med lands nasjonale suverenitet. John Pilger har beskrevet konseptet som “the latest brand name of imperialism”.
I mange land er studentaktivister, studentorganisasjoner og studentbevegelser viktige politiske aktører. Men kan man si noe generelt om hvilken rolle de har spilt i enkelte historiske prosesser og enda spiller i sine samfunn? Siden studentbevegelser ofte har kapasitet til å mobilisere mange studenter i politiske saker, og særlig til demonstrasjoner, er det verdt å se på hvilke saker denne mobiliseringen egentlig støtter opp under. Er det mulig å finne eksempler på at studentbevegelser bidrar positivt til økonomisk og sosial utvikling i land som er i en utviklingsprosess? Er det enklere å peke på at studentaktivister gjør opprør bare for å gjøre opprør, eller viser de klareste eksemplene at studentbevegelser bidrar negativt i demokratiet, og støtter opp om autoritære prosesser?
Dette er et relativt uutforsket område i akademia, og det vil selvfølgelig være umulig å konkludere bastant med at studentbevegelser som helhet spiller en bestemt type rolle. Seminaret vil forsøke å skrape litt i overflaten, og belyse forskjellige eksempler på hvordan studentbevegelser på godt eller vondt spiller en rolle i samfunnet.
Om seminaret: Diskusjonene om tyrkisk medlemskap i Den Europeiske Unionen har pågått siden slutten av 1950-tallet. I løpet av det siste tiåret har forhandlingene kommet opp igjen for fullt, og Tyrkia har forsøkt å imøtekomme kravene stilt av EU. Likevel er medlemskap fremdeles høyst usikkert, og kommentatorer påpeker at interessen blant befolkningen er på retur. Reformene som er satt i gang som følge av unionens krav sliter i møte med faktisk rettspraksis. I tillegg har den politiske utviklingen i Frankrike og Tyskland ført til at forhandlingene står på stedet hvil. Minoritetsgrupper lider under en nasjonalitetspolitikk som fremmer det tyrkiske som nasjonens eneste hovedgrunnlag. Striden om folkemordet i 1915 kommer dessuten stadig i veien for Tyrkias drøm. Vil en tilpassning til vestlige standarder innenfor demokrati og menneskerettigheter kunne føre frem til medlemskap, eller vil Tyrkia for alltid forbli utenfor? Hva er Tyrkias alternativer dersom EU-medlemskapet ikke realiseres, og hvilke konsekvenser vil dette få for de tyrkiske minoritetenes menneskerettighetssituasjon?
Medarrangør og innledere: Medarrangør: Amnesty International Blinderns Midtøsten- og Asiagruppe Pinar Tank (ordstyrer) – seniorforsker ved PRIO, og spesialist på EUs sikkerhetspolitikk samt forholdet mellom Tyrkia og EU Einar Wigen – NUPI-forsker med fokus på tyrkisk minoritetspolitikk og det historiske forholdet mellom Europa og tyrkisk nasjonalidentitet Kariane Westrheim – styreleder for EU Turkey Civic Commission (EUTCC) og sentral i Raftostiftelsen, med ekspertise på kurderes og minoriteters rettigheter i Tyrkia idag
The destruction of tropical forests results in 20% of the world’s greenhouse gas emissions. The Norwegian Government has granted up to 3 billion NOK annually up to 2012 in order to protect the rainforests and reduce these emissions. This is done according to the Government’s principle of providing financial incentives to developing countries to reduce carbon emissions from deforestation and forest degradation (REDD). There is much to be said for accommodating REDD within the incentives system of the UN Framework Convention on Climate Change.
Bli med på debattfrokost på Blindern i regi av MedHum og “Frokost med Bernt”, sammen med Norges ledende eksperter på temaet “hjerneflukt”!
TID: Onsdag 2. september kl 0815-1000, Aud 7, Eilert Sundts hus (SV-fakultetet, Blindern)
Sakse fra UiO:

Dr. James Thurber will comment the forthcoming US presidential elections. Thurber is Distinguished Professor of Government and Director of the Center for Congressional and Presidential Studies. Comments by Geir Lundestad, Director of the Norwegian Nobel Institute and Professor of the University of Oslo.
”Det store kappløpet om Afrika” på slutten av 1800-tallet var en brutal politisk øvelse som førte til imperialistisk utbytting og undertrykking.
I dag er Afrika nok en gang åsted for en intens kamp om ressurser, markeder og innflytelse. De siste årene har etterspørselen etter afrikanske råvarer skutt i været og det er en økende militarisering og politisering av samarbeidet mellom afrikanske land og eksterne aktører.
Diplomat og høykommisær Knut Vollebæk innleder om “Minoriteter i Europa generelt og i Kosovo spesielt”. Kommentarer ved professor emeritus Asbjørn Eide ved Senter for Menneskerettigheter. Vollebæk ble 2007 utnevnt til Høykommisær for nasjonale minoriteter i OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa.)

Foredrag ved professor i antropologi Unni Wikan om æresdrap. Kommentarer ved justisminister Knut Storberget.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim innleder på Frokost med Bernt. Tema vil naturligvis være klima- og miljøutfordringene, med fokus på konkrete tiltak og det politiske håndverket som ligger bak.

Landets høyest dekorerte borger Gunnar “Kjakan” Sønsteby holder foredrag: “Mennesker jeg møtte: Kong Haakon, Gestaposjef Siegfried Wolfgang Fehmer og Vidkun Quisling”.

Få et overblikk over Norges satsningsområder i forhold til Kina – utfordringer og muligheter!
Førsteamanuensis og Afrika-ekspert Karin Dokken om “Konflikthåndtering i Afrika. Hvilken rolle spiller den Afrikanske union (AU) og de (sub)regionale organisasjonene?”.

Førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og forsker ved ARENA Cathrine Holst om “Norge og EU”. Kommentarer ved professor emeritus Ottar Brox.

Kva skal sikre helse i sør? Legar og pasientar, legemiddelindustrien og politiske og sivile organisasjonar har ulike svar. Ei felles erkjenning om at ein tredjedel av verdas befolkning manglar tilgang til livsviktige medisiner ligg i botn, men vegane ut av uføret stridast det knallhardt om. Er patentloverket til WTO nøkkelen til utføring av ressurskrevande medisink forsking, teknologioveføring og sjukdomsbekjemping? Eller verkar patentlovverket som ein veg mot profitt, på bekostning av verdas fattige?
Legemiddelindustriforeininga, Attac og Legar utan grenser ser ulikt på kva intensjonar som ligg bak, og kva konsekvensar patentlovverket har. Legemiddelindiústriforeininga er ein bransjeorganisasjon for legemiddelindustrien i Norge. Dei ynskjer å sikre pasientar kostnads- effektive legemiddel og å sikre midlar til forsking og utvikling av legemiddel. Dei støttar WTO sine legemiddelvedtak. Attac meiner stikk i strid at patentlovverket ikkje stimulerar til forsking som kjem dei fattigast til gode. Dei krev reforhandling av WTO sitt lovverk samt støre satsing på offentlege forskingsinstitusjonar. Legar utan grenser bidreg med perspektivet til pasientane i sør. Dei opplever tilgang eller mangel på medisiner på nært hald, og dreg konklusjonar frå sine erfaringar.
Statens pensjonsfond – Utland, tidligere Statens petroleumsfond («Oljefondet»), ble opprettet 22. juni 1990 og har som formål å forvalte de norske oljepengene. I tillegg til å være investert i aksjer og selskapsobligasjoner, er Statens pensjonsfond investert i statsobligasjoner. Obligasjon er et rentebærende gjeldsbrev som sier at utsteder skylder innehaveren penger. Med andre ord er Statens Pensjonsfond en långiver idet den kjøper obligasjoner av en stat.
Hvilke krav skal man stille til en ansvarlig långiver? Et opplagt krav kan være å unngå lån til udemokratiske regimer, for dermed å forhindre at det oppstår “diktatorgjeld” eller annen illegitim gjeld. I St.meld nr. 24 (2006-2007) som ble fremmet i april i fjor ble det etablert en egen utelukkelsesmekanisme for statsobligasjoner. Så langt er obligasjoner fra Burma utelukket etter kriteriene som er satt opp). Likevel eier Norge statsobligasjoner i land som Quatar og Kina, som er rangert med svært lav demokrati index av tidsskriftet The Economist. Er dette forsvarlig? Det er grunn til å spørre seg om Oljefondet ikke bør legge noen strengere ansvarlighetskriterier til grunn i sine lån til udemokratiske regimer.