Underskog

Kollektiv utstilling med diverse kunstnere på huset. Janine Magelssen, Gøril Fuhr, Peter Skovgård m.fl. Utstillingen varer fra 10. desember- 23. desember.

Åpning med vin og musikk, Torsdag 12. november kl 18.00. Varer t.o.m. 6. desember

Andre del av 10 års jubileumsutstillingene på Galleri Semmingsen. Kunstnere som deltar bl.a Espen Brændsrød, Hanne- May Scheen, Kari Mette Wiik, Hanna A. Høiness og Axel Tostrup-Evensen.

Åpning av utstillingen ‘Haukelifjell’ med landskapsfotografier i Bøe sin karakteristiske stil

I Istads utstilling presenteres både foto- og videoarbeider, der også installasjon og lyd inngår. Mens fotografiene i hovedsak kan forstås som nærblikk på Japans hypermoderne bystrukturer, viser videoarbeidene en mer subtil fremstilling av naturens iboende og ladede stemningsbilder. Står man foran et av Christine Istads fotografier oppleves erfaringen som et utfordrende flimmer for øynene. Kanskje synes dette som en paradoksal påstand da de fleste først og fremst opplever motivene som harmoniske og til dels meditative i form og fargeharmoni.

Likevel, og på tross av bildenes formale kvaliteter, vil et forsøk på å trenge inn i motivenes billedrom utgjøre en øvelse i persepsjon. Det er med andre ord ikke helt enkelt å vite hva man ser. Mens enkelte partier i bildet avslører gjenkjennelige elementer fra virkeligheten, trekkers det et slør av mystikk over andre deler av motivet. I jakten på å knekke en perseptuell kode forsøker man å trenge inn i motivenes lagvise oppbygging, på jakt etter svar. Men Istad gir oss ingen entydige forklaringer og lar det stort sett være opp til betrakter å assosiere fritt.

Fotografienes titler kan derimot gi en pekepinn på et mer konkret og målrettet menings¬innhold fra kunstners side. Titler som Aoyama # 01, Hiroshima # 01, Tokyo # 14 og Shibuya # 01 avslører at det er byer og utsnitt fra japansk byliv som portretteres. Fotografienes fragmentariske utsnitt av japansk byliv understreker detaljen fremfor helheten. En eksistensialistisk tematikk trer dermed frem og understreker betydningen av enkeltelementet og enkeltindividets betydning i den store sammenheng. Istad har selv uttalt at hennes møte med den japanske kulturtradisjon og modernitetens teknologibaserte urbanitet i Tokyo fikk henne til å føle seg svært fremmedgjort. I lys av egne erfaringer, som også har overførings¬verdi på de fleste, leter derfor Istad etter visuell og mental verdi i de bestanddeler verden rundt oss er bygget opp av. Motivene har dermed en symbolfunksjon som strekker seg ut over selve den billedmessige gjengivelse.

Flere av videoverkene formidler en meditativ og symboltung atmosfære som peker i retning av rituelle, religiøse og mytiske referanser. Det meditative element understrekes i flere av arbeidene i det en forventet bevegelsesdynamikk transformeres til stillestående observasjoner med minutiøst hendelsesforløp. På denne måten anvendes videomediet i betydning ”levende maleri”, der naturen og landskapets iboende kvaliteter fremheves som stillbilder til ettertanke. Istad har i mange år også arbeidet med maleri og hennes videoarbeider kan forstås som en forlengelse av interessen for maleriske kvaliteter.

Christine Istad: Nettside

Tekst av Janicke Iversen

I Istads utstilling presenteres både foto- og videoarbeider, der også installasjon og lyd inngår. Mens fotografiene i hovedsak kan forstås som nærblikk på Japans hypermoderne bystrukturer, viser videoarbeidene en mer subtil fremstilling av naturens iboende og ladede stemningsbilder. Står man foran et av Christine Istads fotografier oppleves erfaringen som et utfordrende flimmer for øynene. Kanskje synes dette som en paradoksal påstand da de fleste først og fremst opplever motivene som harmoniske og til dels meditative i form og fargeharmoni.

Likevel, og på tross av bildenes formale kvaliteter, vil et forsøk på å trenge inn i motivenes billedrom utgjøre en øvelse i persepsjon. Det er med andre ord ikke helt enkelt å vite hva man ser. Mens enkelte partier i bildet avslører gjenkjennelige elementer fra virkeligheten, trekkers det et slør av mystikk over andre deler av motivet. I jakten på å knekke en perseptuell kode forsøker man å trenge inn i motivenes lagvise oppbygging, på jakt etter svar. Men Istad gir oss ingen entydige forklaringer og lar det stort sett være opp til betrakter å assosiere fritt.

Fotografienes titler kan derimot gi en pekepinn på et mer konkret og målrettet menings¬innhold fra kunstners side. Titler som Aoyama # 01, Hiroshima # 01, Tokyo # 14 og Shibuya # 01 avslører at det er byer og utsnitt fra japansk byliv som portretteres. Fotografienes fragmentariske utsnitt av japansk byliv understreker detaljen fremfor helheten. En eksistensialistisk tematikk trer dermed frem og understreker betydningen av enkeltelementet og enkeltindividets betydning i den store sammenheng. Istad har selv uttalt at hennes møte med den japanske kulturtradisjon og modernitetens teknologibaserte urbanitet i Tokyo fikk henne til å føle seg svært fremmedgjort. I lys av egne erfaringer, som også har overførings¬verdi på de fleste, leter derfor Istad etter visuell og mental verdi i de bestanddeler verden rundt oss er bygget opp av. Motivene har dermed en symbolfunksjon som strekker seg ut over selve den billedmessige gjengivelse.

Flere av videoverkene formidler en meditativ og symboltung atmosfære som peker i retning av rituelle, religiøse og mytiske referanser. Det meditative element understrekes i flere av arbeidene i det en forventet bevegelsesdynamikk transformeres til stillestående observasjoner med minutiøst hendelsesforløp. På denne måten anvendes videomediet i betydning ”levende maleri”, der naturen og landskapets iboende kvaliteter fremheves som stillbilder til ettertanke. Istad har i mange år også arbeidet med maleri og hennes videoarbeider kan forstås som en forlengelse av interessen for maleriske kvaliteter.

Christine Istad: Nettside

Tekst av Janicke Iversen

I Istads utstilling presenteres både foto- og videoarbeider, der også installasjon og lyd inngår. Mens fotografiene i hovedsak kan forstås som nærblikk på Japans hypermoderne bystrukturer, viser videoarbeidene en mer subtil fremstilling av naturens iboende og ladede stemningsbilder. Står man foran et av Christine Istads fotografier oppleves erfaringen som et utfordrende flimmer for øynene. Kanskje synes dette som en paradoksal påstand da de fleste først og fremst opplever motivene som harmoniske og til dels meditative i form og fargeharmoni.

Likevel, og på tross av bildenes formale kvaliteter, vil et forsøk på å trenge inn i motivenes billedrom utgjøre en øvelse i persepsjon. Det er med andre ord ikke helt enkelt å vite hva man ser. Mens enkelte partier i bildet avslører gjenkjennelige elementer fra virkeligheten, trekkers det et slør av mystikk over andre deler av motivet. I jakten på å knekke en perseptuell kode forsøker man å trenge inn i motivenes lagvise oppbygging, på jakt etter svar. Men Istad gir oss ingen entydige forklaringer og lar det stort sett være opp til betrakter å assosiere fritt.

Fotografienes titler kan derimot gi en pekepinn på et mer konkret og målrettet menings¬innhold fra kunstners side. Titler som Aoyama # 01, Hiroshima # 01, Tokyo # 14 og Shibuya # 01 avslører at det er byer og utsnitt fra japansk byliv som portretteres. Fotografienes fragmentariske utsnitt av japansk byliv understreker detaljen fremfor helheten. En eksistensialistisk tematikk trer dermed frem og understreker betydningen av enkeltelementet og enkeltindividets betydning i den store sammenheng. Istad har selv uttalt at hennes møte med den japanske kulturtradisjon og modernitetens teknologibaserte urbanitet i Tokyo fikk henne til å føle seg svært fremmedgjort. I lys av egne erfaringer, som også har overførings¬verdi på de fleste, leter derfor Istad etter visuell og mental verdi i de bestanddeler verden rundt oss er bygget opp av. Motivene har dermed en symbolfunksjon som strekker seg ut over selve den billedmessige gjengivelse.

Flere av videoverkene formidler en meditativ og symboltung atmosfære som peker i retning av rituelle, religiøse og mytiske referanser. Det meditative element understrekes i flere av arbeidene i det en forventet bevegelsesdynamikk transformeres til stillestående observasjoner med minutiøst hendelsesforløp. På denne måten anvendes videomediet i betydning ”levende maleri”, der naturen og landskapets iboende kvaliteter fremheves som stillbilder til ettertanke. Istad har i mange år også arbeidet med maleri og hennes videoarbeider kan forstås som en forlengelse av interessen for maleriske kvaliteter.

Christine Istad: Nettside

Tekst av Janicke Iversen

I Istads utstilling presenteres både foto- og videoarbeider, der også installasjon og lyd inngår. Mens fotografiene i hovedsak kan forstås som nærblikk på Japans hypermoderne bystrukturer, viser videoarbeidene en mer subtil fremstilling av naturens iboende og ladede stemningsbilder. Står man foran et av Christine Istads fotografier oppleves erfaringen som et utfordrende flimmer for øynene. Kanskje synes dette som en paradoksal påstand da de fleste først og fremst opplever motivene som harmoniske og til dels meditative i form og fargeharmoni.

Likevel, og på tross av bildenes formale kvaliteter, vil et forsøk på å trenge inn i motivenes billedrom utgjøre en øvelse i persepsjon. Det er med andre ord ikke helt enkelt å vite hva man ser. Mens enkelte partier i bildet avslører gjenkjennelige elementer fra virkeligheten, trekkers det et slør av mystikk over andre deler av motivet. I jakten på å knekke en perseptuell kode forsøker man å trenge inn i motivenes lagvise oppbygging, på jakt etter svar. Men Istad gir oss ingen entydige forklaringer og lar det stort sett være opp til betrakter å assosiere fritt.

Fotografienes titler kan derimot gi en pekepinn på et mer konkret og målrettet menings¬innhold fra kunstners side. Titler som Aoyama # 01, Hiroshima # 01, Tokyo # 14 og Shibuya # 01 avslører at det er byer og utsnitt fra japansk byliv som portretteres. Fotografienes fragmentariske utsnitt av japansk byliv understreker detaljen fremfor helheten. En eksistensialistisk tematikk trer dermed frem og understreker betydningen av enkeltelementet og enkeltindividets betydning i den store sammenheng. Istad har selv uttalt at hennes møte med den japanske kulturtradisjon og modernitetens teknologibaserte urbanitet i Tokyo fikk henne til å føle seg svært fremmedgjort. I lys av egne erfaringer, som også har overførings¬verdi på de fleste, leter derfor Istad etter visuell og mental verdi i de bestanddeler verden rundt oss er bygget opp av. Motivene har dermed en symbolfunksjon som strekker seg ut over selve den billedmessige gjengivelse.

Flere av videoverkene formidler en meditativ og symboltung atmosfære som peker i retning av rituelle, religiøse og mytiske referanser. Det meditative element understrekes i flere av arbeidene i det en forventet bevegelsesdynamikk transformeres til stillestående observasjoner med minutiøst hendelsesforløp. På denne måten anvendes videomediet i betydning ”levende maleri”, der naturen og landskapets iboende kvaliteter fremheves som stillbilder til ettertanke. Istad har i mange år også arbeidet med maleri og hennes videoarbeider kan forstås som en forlengelse av interessen for maleriske kvaliteter.

Christine Istad: Nettside

Tekst av Janicke Iversen

I Istads utstilling presenteres både foto- og videoarbeider, der også installasjon og lyd inngår. Mens fotografiene i hovedsak kan forstås som nærblikk på Japans hypermoderne bystrukturer, viser videoarbeidene en mer subtil fremstilling av naturens iboende og ladede stemningsbilder. Står man foran et av Christine Istads fotografier oppleves erfaringen som et utfordrende flimmer for øynene. Kanskje synes dette som en paradoksal påstand da de fleste først og fremst opplever motivene som harmoniske og til dels meditative i form og fargeharmoni.

Likevel, og på tross av bildenes formale kvaliteter, vil et forsøk på å trenge inn i motivenes billedrom utgjøre en øvelse i persepsjon. Det er med andre ord ikke helt enkelt å vite hva man ser. Mens enkelte partier i bildet avslører gjenkjennelige elementer fra virkeligheten, trekkers det et slør av mystikk over andre deler av motivet. I jakten på å knekke en perseptuell kode forsøker man å trenge inn i motivenes lagvise oppbygging, på jakt etter svar. Men Istad gir oss ingen entydige forklaringer og lar det stort sett være opp til betrakter å assosiere fritt.

Fotografienes titler kan derimot gi en pekepinn på et mer konkret og målrettet menings¬innhold fra kunstners side. Titler som Aoyama # 01, Hiroshima # 01, Tokyo # 14 og Shibuya # 01 avslører at det er byer og utsnitt fra japansk byliv som portretteres. Fotografienes fragmentariske utsnitt av japansk byliv understreker detaljen fremfor helheten. En eksistensialistisk tematikk trer dermed frem og understreker betydningen av enkeltelementet og enkeltindividets betydning i den store sammenheng. Istad har selv uttalt at hennes møte med den japanske kulturtradisjon og modernitetens teknologibaserte urbanitet i Tokyo fikk henne til å føle seg svært fremmedgjort. I lys av egne erfaringer, som også har overførings¬verdi på de fleste, leter derfor Istad etter visuell og mental verdi i de bestanddeler verden rundt oss er bygget opp av. Motivene har dermed en symbolfunksjon som strekker seg ut over selve den billedmessige gjengivelse.

Flere av videoverkene formidler en meditativ og symboltung atmosfære som peker i retning av rituelle, religiøse og mytiske referanser. Det meditative element understrekes i flere av arbeidene i det en forventet bevegelsesdynamikk transformeres til stillestående observasjoner med minutiøst hendelsesforløp. På denne måten anvendes videomediet i betydning ”levende maleri”, der naturen og landskapets iboende kvaliteter fremheves som stillbilder til ettertanke. Istad har i mange år også arbeidet med maleri og hennes videoarbeider kan forstås som en forlengelse av interessen for maleriske kvaliteter.

Christine Istad: Nettside

Tekst av Janicke Iversen

I Istads utstilling presenteres både foto- og videoarbeider, der også installasjon og lyd inngår. Mens fotografiene i hovedsak kan forstås som nærblikk på Japans hypermoderne bystrukturer, viser videoarbeidene en mer subtil fremstilling av naturens iboende og ladede stemningsbilder. Står man foran et av Christine Istads fotografier oppleves erfaringen som et utfordrende flimmer for øynene. Kanskje synes dette som en paradoksal påstand da de fleste først og fremst opplever motivene som harmoniske og til dels meditative i form og fargeharmoni.

Likevel, og på tross av bildenes formale kvaliteter, vil et forsøk på å trenge inn i motivenes billedrom utgjøre en øvelse i persepsjon. Det er med andre ord ikke helt enkelt å vite hva man ser. Mens enkelte partier i bildet avslører gjenkjennelige elementer fra virkeligheten, trekkers det et slør av mystikk over andre deler av motivet. I jakten på å knekke en perseptuell kode forsøker man å trenge inn i motivenes lagvise oppbygging, på jakt etter svar. Men Istad gir oss ingen entydige forklaringer og lar det stort sett være opp til betrakter å assosiere fritt.

Fotografienes titler kan derimot gi en pekepinn på et mer konkret og målrettet menings¬innhold fra kunstners side. Titler som Aoyama # 01, Hiroshima # 01, Tokyo # 14 og Shibuya # 01 avslører at det er byer og utsnitt fra japansk byliv som portretteres. Fotografienes fragmentariske utsnitt av japansk byliv understreker detaljen fremfor helheten. En eksistensialistisk tematikk trer dermed frem og understreker betydningen av enkeltelementet og enkeltindividets betydning i den store sammenheng. Istad har selv uttalt at hennes møte med den japanske kulturtradisjon og modernitetens teknologibaserte urbanitet i Tokyo fikk henne til å føle seg svært fremmedgjort. I lys av egne erfaringer, som også har overførings¬verdi på de fleste, leter derfor Istad etter visuell og mental verdi i de bestanddeler verden rundt oss er bygget opp av. Motivene har dermed en symbolfunksjon som strekker seg ut over selve den billedmessige gjengivelse.

Flere av videoverkene formidler en meditativ og symboltung atmosfære som peker i retning av rituelle, religiøse og mytiske referanser. Det meditative element understrekes i flere av arbeidene i det en forventet bevegelsesdynamikk transformeres til stillestående observasjoner med minutiøst hendelsesforløp. På denne måten anvendes videomediet i betydning ”levende maleri”, der naturen og landskapets iboende kvaliteter fremheves som stillbilder til ettertanke. Istad har i mange år også arbeidet med maleri og hennes videoarbeider kan forstås som en forlengelse av interessen for maleriske kvaliteter.

Christine Istad: Nettside

Tekst av Janicke Iversen

I Istads utstilling presenteres både foto- og videoarbeider, der også installasjon og lyd inngår. Mens fotografiene i hovedsak kan forstås som nærblikk på Japans hypermoderne bystrukturer, viser videoarbeidene en mer subtil fremstilling av naturens iboende og ladede stemningsbilder. Står man foran et av Christine Istads fotografier oppleves erfaringen som et utfordrende flimmer for øynene. Kanskje synes dette som en paradoksal påstand da de fleste først og fremst opplever motivene som harmoniske og til dels meditative i form og fargeharmoni.

Likevel, og på tross av bildenes formale kvaliteter, vil et forsøk på å trenge inn i motivenes billedrom utgjøre en øvelse i persepsjon. Det er med andre ord ikke helt enkelt å vite hva man ser. Mens enkelte partier i bildet avslører gjenkjennelige elementer fra virkeligheten, trekkers det et slør av mystikk over andre deler av motivet. I jakten på å knekke en perseptuell kode forsøker man å trenge inn i motivenes lagvise oppbygging, på jakt etter svar. Men Istad gir oss ingen entydige forklaringer og lar det stort sett være opp til betrakter å assosiere fritt.

Fotografienes titler kan derimot gi en pekepinn på et mer konkret og målrettet menings¬innhold fra kunstners side. Titler som Aoyama # 01, Hiroshima # 01, Tokyo # 14 og Shibuya # 01 avslører at det er byer og utsnitt fra japansk byliv som portretteres. Fotografienes fragmentariske utsnitt av japansk byliv understreker detaljen fremfor helheten. En eksistensialistisk tematikk trer dermed frem og understreker betydningen av enkeltelementet og enkeltindividets betydning i den store sammenheng. Istad har selv uttalt at hennes møte med den japanske kulturtradisjon og modernitetens teknologibaserte urbanitet i Tokyo fikk henne til å føle seg svært fremmedgjort. I lys av egne erfaringer, som også har overførings¬verdi på de fleste, leter derfor Istad etter visuell og mental verdi i de bestanddeler verden rundt oss er bygget opp av. Motivene har dermed en symbolfunksjon som strekker seg ut over selve den billedmessige gjengivelse.

Flere av videoverkene formidler en meditativ og symboltung atmosfære som peker i retning av rituelle, religiøse og mytiske referanser. Det meditative element understrekes i flere av arbeidene i det en forventet bevegelsesdynamikk transformeres til stillestående observasjoner med minutiøst hendelsesforløp. På denne måten anvendes videomediet i betydning ”levende maleri”, der naturen og landskapets iboende kvaliteter fremheves som stillbilder til ettertanke. Istad har i mange år også arbeidet med maleri og hennes videoarbeider kan forstås som en forlengelse av interessen for maleriske kvaliteter.

Christine Istad: Nettside

Tekst av Janicke Iversen

I Istads utstilling presenteres både foto- og videoarbeider, der også installasjon og lyd inngår. Mens fotografiene i hovedsak kan forstås som nærblikk på Japans hypermoderne bystrukturer, viser videoarbeidene en mer subtil fremstilling av naturens iboende og ladede stemningsbilder. Står man foran et av Christine Istads fotografier oppleves erfaringen som et utfordrende flimmer for øynene. Kanskje synes dette som en paradoksal påstand da de fleste først og fremst opplever motivene som harmoniske og til dels meditative i form og fargeharmoni.

Likevel, og på tross av bildenes formale kvaliteter, vil et forsøk på å trenge inn i motivenes billedrom utgjøre en øvelse i persepsjon. Det er med andre ord ikke helt enkelt å vite hva man ser. Mens enkelte partier i bildet avslører gjenkjennelige elementer fra virkeligheten, trekkers det et slør av mystikk over andre deler av motivet. I jakten på å knekke en perseptuell kode forsøker man å trenge inn i motivenes lagvise oppbygging, på jakt etter svar. Men Istad gir oss ingen entydige forklaringer og lar det stort sett være opp til betrakter å assosiere fritt.

Fotografienes titler kan derimot gi en pekepinn på et mer konkret og målrettet menings¬innhold fra kunstners side. Titler som Aoyama # 01, Hiroshima # 01, Tokyo # 14 og Shibuya # 01 avslører at det er byer og utsnitt fra japansk byliv som portretteres. Fotografienes fragmentariske utsnitt av japansk byliv understreker detaljen fremfor helheten. En eksistensialistisk tematikk trer dermed frem og understreker betydningen av enkeltelementet og enkeltindividets betydning i den store sammenheng. Istad har selv uttalt at hennes møte med den japanske kulturtradisjon og modernitetens teknologibaserte urbanitet i Tokyo fikk henne til å føle seg svært fremmedgjort. I lys av egne erfaringer, som også har overførings¬verdi på de fleste, leter derfor Istad etter visuell og mental verdi i de bestanddeler verden rundt oss er bygget opp av. Motivene har dermed en symbolfunksjon som strekker seg ut over selve den billedmessige gjengivelse.

Flere av videoverkene formidler en meditativ og symboltung atmosfære som peker i retning av rituelle, religiøse og mytiske referanser. Det meditative element understrekes i flere av arbeidene i det en forventet bevegelsesdynamikk transformeres til stillestående observasjoner med minutiøst hendelsesforløp. På denne måten anvendes videomediet i betydning ”levende maleri”, der naturen og landskapets iboende kvaliteter fremheves som stillbilder til ettertanke. Istad har i mange år også arbeidet med maleri og hennes videoarbeider kan forstås som en forlengelse av interessen for maleriske kvaliteter.

Christine Istad: Nettside

Tekst av Janicke Iversen

I Istads utstilling presenteres både foto- og videoarbeider, der også installasjon og lyd inngår. Mens fotografiene i hovedsak kan forstås som nærblikk på Japans hypermoderne bystrukturer, viser videoarbeidene en mer subtil fremstilling av naturens iboende og ladede stemningsbilder. Står man foran et av Christine Istads fotografier oppleves erfaringen som et utfordrende flimmer for øynene. Kanskje synes dette som en paradoksal påstand da de fleste først og fremst opplever motivene som harmoniske og til dels meditative i form og fargeharmoni.

Likevel, og på tross av bildenes formale kvaliteter, vil et forsøk på å trenge inn i motivenes billedrom utgjøre en øvelse i persepsjon. Det er med andre ord ikke helt enkelt å vite hva man ser. Mens enkelte partier i bildet avslører gjenkjennelige elementer fra virkeligheten, trekkers det et slør av mystikk over andre deler av motivet. I jakten på å knekke en perseptuell kode forsøker man å trenge inn i motivenes lagvise oppbygging, på jakt etter svar. Men Istad gir oss ingen entydige forklaringer og lar det stort sett være opp til betrakter å assosiere fritt.

Fotografienes titler kan derimot gi en pekepinn på et mer konkret og målrettet menings¬innhold fra kunstners side. Titler som Aoyama # 01, Hiroshima # 01, Tokyo # 14 og Shibuya # 01 avslører at det er byer og utsnitt fra japansk byliv som portretteres. Fotografienes fragmentariske utsnitt av japansk byliv understreker detaljen fremfor helheten. En eksistensialistisk tematikk trer dermed frem og understreker betydningen av enkeltelementet og enkeltindividets betydning i den store sammenheng. Istad har selv uttalt at hennes møte med den japanske kulturtradisjon og modernitetens teknologibaserte urbanitet i Tokyo fikk henne til å føle seg svært fremmedgjort. I lys av egne erfaringer, som også har overførings¬verdi på de fleste, leter derfor Istad etter visuell og mental verdi i de bestanddeler verden rundt oss er bygget opp av. Motivene har dermed en symbolfunksjon som strekker seg ut over selve den billedmessige gjengivelse.

Flere av videoverkene formidler en meditativ og symboltung atmosfære som peker i retning av rituelle, religiøse og mytiske referanser. Det meditative element understrekes i flere av arbeidene i det en forventet bevegelsesdynamikk transformeres til stillestående observasjoner med minutiøst hendelsesforløp. På denne måten anvendes videomediet i betydning ”levende maleri”, der naturen og landskapets iboende kvaliteter fremheves som stillbilder til ettertanke. Istad har i mange år også arbeidet med maleri og hennes videoarbeider kan forstås som en forlengelse av interessen for maleriske kvaliteter.

Christine Istad: Nettside

Tekst av Janicke Iversen

I Istads utstilling presenteres både foto- og videoarbeider, der også installasjon og lyd inngår. Mens fotografiene i hovedsak kan forstås som nærblikk på Japans hypermoderne bystrukturer, viser videoarbeidene en mer subtil fremstilling av naturens iboende og ladede stemningsbilder. Står man foran et av Christine Istads fotografier oppleves erfaringen som et utfordrende flimmer for øynene. Kanskje synes dette som en paradoksal påstand da de fleste først og fremst opplever motivene som harmoniske og til dels meditative i form og fargeharmoni.

Likevel, og på tross av bildenes formale kvaliteter, vil et forsøk på å trenge inn i motivenes billedrom utgjøre en øvelse i persepsjon. Det er med andre ord ikke helt enkelt å vite hva man ser. Mens enkelte partier i bildet avslører gjenkjennelige elementer fra virkeligheten, trekkers det et slør av mystikk over andre deler av motivet. I jakten på å knekke en perseptuell kode forsøker man å trenge inn i motivenes lagvise oppbygging, på jakt etter svar. Men Istad gir oss ingen entydige forklaringer og lar det stort sett være opp til betrakter å assosiere fritt.

Fotografienes titler kan derimot gi en pekepinn på et mer konkret og målrettet menings¬innhold fra kunstners side. Titler som Aoyama # 01, Hiroshima # 01, Tokyo # 14 og Shibuya # 01 avslører at det er byer og utsnitt fra japansk byliv som portretteres. Fotografienes fragmentariske utsnitt av japansk byliv understreker detaljen fremfor helheten. En eksistensialistisk tematikk trer dermed frem og understreker betydningen av enkeltelementet og enkeltindividets betydning i den store sammenheng. Istad har selv uttalt at hennes møte med den japanske kulturtradisjon og modernitetens teknologibaserte urbanitet i Tokyo fikk henne til å føle seg svært fremmedgjort. I lys av egne erfaringer, som også har overførings¬verdi på de fleste, leter derfor Istad etter visuell og mental verdi i de bestanddeler verden rundt oss er bygget opp av. Motivene har dermed en symbolfunksjon som strekker seg ut over selve den billedmessige gjengivelse.

Flere av videoverkene formidler en meditativ og symboltung atmosfære som peker i retning av rituelle, religiøse og mytiske referanser. Det meditative element understrekes i flere av arbeidene i det en forventet bevegelsesdynamikk transformeres til stillestående observasjoner med minutiøst hendelsesforløp. På denne måten anvendes videomediet i betydning ”levende maleri”, der naturen og landskapets iboende kvaliteter fremheves som stillbilder til ettertanke. Istad har i mange år også arbeidet med maleri og hennes videoarbeider kan forstås som en forlengelse av interessen for maleriske kvaliteter.

Christine Istad: Nettside

Tekst av Janicke Iversen

I Istads utstilling presenteres både foto- og videoarbeider, der også installasjon og lyd inngår. Mens fotografiene i hovedsak kan forstås som nærblikk på Japans hypermoderne bystrukturer, viser videoarbeidene en mer subtil fremstilling av naturens iboende og ladede stemningsbilder. Står man foran et av Christine Istads fotografier oppleves erfaringen som et utfordrende flimmer for øynene. Kanskje synes dette som en paradoksal påstand da de fleste først og fremst opplever motivene som harmoniske og til dels meditative i form og fargeharmoni.

Likevel, og på tross av bildenes formale kvaliteter, vil et forsøk på å trenge inn i motivenes billedrom utgjøre en øvelse i persepsjon. Det er med andre ord ikke helt enkelt å vite hva man ser. Mens enkelte partier i bildet avslører gjenkjennelige elementer fra virkeligheten, trekkers det et slør av mystikk over andre deler av motivet. I jakten på å knekke en perseptuell kode forsøker man å trenge inn i motivenes lagvise oppbygging, på jakt etter svar. Men Istad gir oss ingen entydige forklaringer og lar det stort sett være opp til betrakter å assosiere fritt.

Fotografienes titler kan derimot gi en pekepinn på et mer konkret og målrettet menings¬innhold fra kunstners side. Titler som Aoyama # 01, Hiroshima # 01, Tokyo # 14 og Shibuya # 01 avslører at det er byer og utsnitt fra japansk byliv som portretteres. Fotografienes fragmentariske utsnitt av japansk byliv understreker detaljen fremfor helheten. En eksistensialistisk tematikk trer dermed frem og understreker betydningen av enkeltelementet og enkeltindividets betydning i den store sammenheng. Istad har selv uttalt at hennes møte med den japanske kulturtradisjon og modernitetens teknologibaserte urbanitet i Tokyo fikk henne til å føle seg svært fremmedgjort. I lys av egne erfaringer, som også har overførings¬verdi på de fleste, leter derfor Istad etter visuell og mental verdi i de bestanddeler verden rundt oss er bygget opp av. Motivene har dermed en symbolfunksjon som strekker seg ut over selve den billedmessige gjengivelse.

Flere av videoverkene formidler en meditativ og symboltung atmosfære som peker i retning av rituelle, religiøse og mytiske referanser. Det meditative element understrekes i flere av arbeidene i det en forventet bevegelsesdynamikk transformeres til stillestående observasjoner med minutiøst hendelsesforløp. På denne måten anvendes videomediet i betydning ”levende maleri”, der naturen og landskapets iboende kvaliteter fremheves som stillbilder til ettertanke. Istad har i mange år også arbeidet med maleri og hennes videoarbeider kan forstås som en forlengelse av interessen for maleriske kvaliteter.

Christine Istad: Nettside

Tekst av Janicke Iversen

I Istads utstilling presenteres både foto- og videoarbeider, der også installasjon og lyd inngår. Mens fotografiene i hovedsak kan forstås som nærblikk på Japans hypermoderne bystrukturer, viser videoarbeidene en mer subtil fremstilling av naturens iboende og ladede stemningsbilder.

Står man foran et av Christine Istads fotografier oppleves erfaringen som et utfordrende flimmer for øynene. Kanskje synes dette som en paradoksal påstand da de fleste først og fremst opplever motivene som harmoniske og til dels meditative i form og fargeharmoni.

…

Marius Moe stiller ut malerier og aquareller på Semmingsen. Marius er bla utdannet ved Akademiet i Oslo. En fin kunstner en utstilling som er vært besøket

…

ANNE SIV FALKENBERG PEDERSEN

Separatutstilling  - maleri & tegning

…

Hanna A. Høiness stiller ut malerier