Hva er det så som skiller Blood Red Shoes fra mylderet av britiske band? Noe så enkelt som at dobbeltvokalistene Steven Ansell og Laura-Mary Carter fra Brighton har knust barrieren mellom amerikansk og engelsk undergrunnsrock og åpner opp for en sjelden transatlantisk sjangermiks. Influensene hentes fra et vidt spekter, ’90s US scuzz-rockere, fra Fugazi til Nirvana til Sonic Youth og selvsagt, i god, britisk ånd sterke shots med Blur og PJ Harvey.
Det kunne vært lett å gå seg vill i den musikalske ødemarka med så ulike preferanser, men duoen koker essensen ned til en sound av råe gitarriff og hardtpumpende trommer i opposisjon til en til tider subtil lydvegg. Det enkle er ofte det beste, festival og – NME yndlingene Blood Red Shoes er nødvendigvis ikke fans av med misjonærstillingen, men trenger heller ikke innviklede lag av studiotriks eller ti gitaramper på scenen for å frem sin høylytte, skitne post-grunge og alternative undergrunnsrock. Blood Red Shoes har lidenskap som vintage Brit-punk, noen ganger episk, uten å være kvalmende pompøs og duoen sier ikke nei takk til melodisk metal.
Blood Red Shoes debuterte i 2008 med albumet ”Box of Secrets” i full DIY stil, NME kalte Ansell og Carter nu-grungers, et begrep de etter hvert har utvidet betraktelig. Det store gjennombruddet kom med kritikerroste ”Fire Like This” i 2010. I motsetning til førsteskiva viste ”Fire Like This” et band som beveget seg mange hakk videre i evolusjonen. Enkel, usminket rock som til tider minner om Nirvanas ”In Utero”. BRS tok en sjanse, belønningen ble en internasjonal fanbase og arenaplasser.
…