Bøker og øl
Biblioteket kan karakteriseres som BokCaféens lounge. I en lun og rolig atmosfære omslynget av gamle bøker og majestetiske malerier blir stemningen optimal for diskusjon og vennskapelige sysler.
Biblioteket består av Studentersamfundet sin gamle boksamling, som noen påstår er norges største private boksamling.
Se hva som skjer/har skjedd andre steder på Det Norske Studentersamfund.
I år er det 23 år siden Hillsborough-tragedien. 15. aprili 1989 reiste 24 000 Liverpool-supportere til Sheffield for å overvære det som skulle vært en fotballens festdag. 96 av dem kom aldri hjem.
Spørsmålene rundt tragedien er mange. Umiddelbart etter tragedien var det… supporterne selv, de såkallte hooligansene, som fikk skylden for tragedien, mens de etterlatte, gjennom gjentatte rettshøringer, står fast på at skylden ligger hos politiet.
Det Norske Studentersamfunds Kulturutvalg presenterer:
Som en del av årets program inviterer Kulturutvalget til et Akademisk Vorspiel med professor Dagfinn Føllesdal om fenomenologien som et bindeledd mellom kontinentalfilosofi og analytisk filosofi og mellom samfunnsvitenskaper, humaniora og naturvitenskap.
Dagfinn Føllesdal, med bakgrunn innenfor felt som matematikk, mekanikk og astronomi, tok sin Ph.D. ved Harvard under den legendariske analytiske filosofen Willard Quine i 1961. Han har siden arbeidet med filosofiske spørsmål innenfor felt som språkfilosofi, hermeneutikk og fenomenologi. Føllesdal har gjennom sin lange karriere stått som en brobygger mellom den angloamerikanske og kontinentale filosofiske tradisjonen. Et arbeid han i 2009 ble annerkjent for ved tildelelsen av st. Olavsorden.
Kulturutvalget presenterer:
Det er nesten 50 år siden Jens Arup Seip holdt foredraget ”Fra embedsmannsstat til ettpartistat” i Det Norske Studentersamfund. I august 2008 skrev journalisten Gudleiv Forr at “knapt noe annet foredrag i Det Norske Studentersamfund i moderne tid har satt slike spor etter… seg».Vi ønsker å ta opp arven fra dette foredraget og forsette der Seip avsluttet.
Kulturutvalget presenterer nr.2 i serien Jens Arup Seip-foredragene:
1919 klaget en professor på at duskeluen og studentnavnet, som man fikk rett til å bære ved fullført eksamen artium, ble brukt av alt for mange. “Det at være student er da noget annet enn at være ungdom mellom 18 og 23 år” mente han. Det var knapt 2000 immatrikulerte studenter ved UIO dette året, så studentstatusen var fortsatt relativt eksklusiv. Universitetets rolle som utdanningsanstalt for embetsmannselitens sønner var likevel i ferd med å endre seg.
14. september 1963 holdt historikeren Jens Arup Seip foredraget ”Fra embedsmannsstat til ettpartistat” i Det Norske Studentersamfund. Seip la fram en tolkning av Norgeshistorien etter 1814. Norge hadde da beveget seg fra embedsmannsstaten (1814-1884) til flerpartistaten (1884-1940) til ettpartistaten (etter 1945). “Knapt noe annet foredrag i Det Norske Studentersamfuhttp i moderne tid har satt slike spor etter seg» sa Gunleiv Forr i 2008.
Professor Iver B. Neumann skal ved dette foredraget forsøke å ta opp der Seip avrunnet for snart 50 år siden. Ved å ta utgangspunkt i en kritikk av Seips metodologiske nasjonalisme og dens vanskeligheter til å forklare den nye globaliseringsfasen staten står overfor, vil Professor Neumann, forsøksvis redegjøre for den nye statsdannelsen: ”den globaliserte stat”.
Freud har gått fra å være en naturkraft som påvirket hele kulturlandskapet til å bli et skrekkeksempel. Når psykoanalysen lever videre og kremen av Hollywood spiller inn en biografisk film, skjønner man at Freud aldri har forlatt tankene våre. Freud ville sikkert vært enig i at kun ved å ta en dukkert i psykologiens ungdomskilde kan vi tolke nåtiden. Er psykoanalysen moden for historiens skraphaug, slik kritikere hevder, eller har den fortsatt gyldighet?
Foredraget diskuterer Freuds betydning for vårt menneskebilde, for forståelsen av personlighetsutvikling og for behandling av psykiske lidelser. Siri Gullestad, psykoanalytiker, professor i klinisk psykologi og tidligere president i Norsk psykoanalytisk forening, kommer for å dele sine kunnskaper med oss.
Hva er Internett? Hvordan kan Internett bidra til mer demokrati og mer åpenhet? Er nettavisene det best egnede mediet for offentlig debatt?
Smalt som faen presenterer en tung line-up med LLfinger og Goddess i bibiloteket på Chateau Neuf.
LLfinger er sjangeroverskridende musikk med et energisk liveshow. Inspirasjonskildene går fra Black Sabbath via Lady Gaga til gamle Nintendo-spill, og samlet blir det melodiøst og atmosfærisk, med varme toner som får kroppen i bevegelse og nakkemusklene i gang.
Hva består universet av? Hvor stort er universet? Hvordan oppsto universet? Hvordan har jorda, sola, stjernene og galaksene blitt til? Hva skjedde ved universets begynnelse? Hva kommer til å skje med universet i uendelig fjern fremtid?
Viten om universet og kunnskapen fra astrofysikken kan fortelle oss mye om menneskehetens fortid og fremtid og Astrofysiker Frode Hansen skal gi oss større innblikk i disse spørsmålene.
Ulike politiske tradisjoner rundt om i verden forstår og konstruerer sekularitet på svært ulike måter – i samspill med de mønstrene og betingelsene for politisk og sosial diskurs som allerede finnes i ulike deler av verden. Sekularitet er ingen universell eller objektiv størrelse, og den verdenskjente sekulariseringsteoretikeren José Casanova gir i dette foredraget et overordnet, globalt perspektiv på debatten om forholdet mellom religioner og samfunn.
Jose Casanova er professor i sosiologi ved Georgetown University, Washington DC og leder Berkley Center’s Program on Globalization, Religion and the Secular.
Martin Buber (1878-1965) var ikke bare en av det 20. århundres viktigste filosofer, men også en markant skikkelse i den tidlige sionistbevegelsen. Historiker Andreas Snildal viser i sitt foredrag hvordan det intellektuelle miljøet rundt filosofen Martin Buber i årene rundt første verdenskrig utviklet en fremtidsvisjon av Europas jødiske liv etter krigen hvor de østeuropeiske jødene inntok hovedrollen som politisk og kulturell avantgarde.
Andreas Snildal er historiker tilknyttet Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter.
7stones ble nylig kåret til Trondheims beste studentband og ble stiftet av en kameratgjeng fra Fredrikstad, men er for tiden bosatt i Trondheim. Bandet har fremstått i forskjellige konstellasjoner, men drives per i dag av vokalist Perrys magiske scenetekke og like maniske tekster i samspill med Erik Hammerns stålkontroll på beats og melodi. Sanger som «Stenansikt» og «Den endelige løsning» får Vaulars forsøk på politisk ladning til å virke som løskrutt, mens «Kom igjen» og «Stena er i huset» får det mest kritiske publikum til å hoppe i salen. 7stones har spilt på en rekke scener i og utenfor Trondheim, og høster hoppende applaus på Pstereofestivalen eller Studentersamfundet når de ikke holder en intim og svett «hjemme hos» konsert i forstedene.Bandet har hovedvekt på norskspråklig hiphop, men gjallende telecaster-hamring, mjukt flugabonespill, heftige bluessoloer, tverrfløyte, ståbass, fretlessbass og et ukjent antall gitarister på scenen gjør at du alltid får et par gode overraskelser i tillegg.
Hannah Arendt var ikke redd for å være kontroversiell. Hun var den verdenskjente kvinnelige filosofen som kritiserte feminismen, og den jødiske intellektuelle som kritiserte Israel. Kulturutvalget gir deg denne fredagen muligheten til å bli bedre kjent med hennes politiske filosofi. Med utgangspunkt i en kritikk av de totalitære bevegelsen som preget henne samtid, formulerte Arendt en teori om menneskelig aktivitet og politisk liv som er besnærende relevant selv i dag.
Filosof Einar Øverenget, rektor ved Humanistisk akademi, kommer for å dele sin innsikt i denne tenkningen, med utgangspunkt i sin bok om hennes liv og filosofi fra 2001.
Stine Kühle-Hansen, seksualpedagog og leder for Amoroteket, skal ta med oss på en kulturhistorisk reise ifht pornografi fra antikkens erotiske vasemaleri til i dag når høyt utdannede kvinner lager feministisk porno.
Hun skal benytte anledningen for å diskutere hvordan porno kan påvirke våre seksualiteter på godt og vondt. Mye av pornografien kan forsterke tabuer, men noen kan også bidra til å allminneliggjøre seksualiteter og å synliggjøre de seksuelle rettighetene.
I anledning vårsemesterets siste Akademiske vorspiel får vi besøk av Professor Martin Puchner fra Columbia University. Han vil gi oss et bredt overblikk over avantgarde-bevegelsens historie, sett i lys av en av dens mest karakteristiske uttrykksformer: manifestet. Hovedtemaet vil være hvordan avantgardismen kan ses som et resultat av at revolusjonær politikk fikk innpass i kunstsfæren: en rød tråd som vil bli fulgt opp frem til nåtiden, og – forhåpentligvis – åpne for diskusjon om hvordan kunst og revolusjon forholder seg til hverandre i dag.
Etter Lemkin – tidsskrift for studier av folkemord og politisk massevold er ute med nytt nummer. Temadelen tar denne gangen for seg problemstillinger knyttet til oppgjør, bearbeidelse og forsoningsprosesser i etterkant av folkemordstilfeller.
Til å diskutere temaet har redaksjonen invitert Ellen Stensrud og Steingrímur Njálsson. Samtalen vil dreie seg rundt følgende problemsstillinger, og det vel være mulighet for publikum også å komme med innspill:
Kjartan Fløgstads bidrag til den norske offentligheten kan knapt overdrives. Han har skrevet en mengde romaner, essays og gjort flere gjendiktninger. Ekstra spennende blir dette foredraget, da han skal formidle noen av tankene til filosofen Slavoj Žižek, som i den senere tid har fått stor internasjonal anerkjennelse for sin filosofi som er inspirert av Hegel, Marx, Lacan og populærkultur.
Pinquins spiller med Hans Kristian Kjos Sørensen, Ellen Kathrine Eriksen, Eli Molaug Odland, Erik Fossen Nilsen, Øyvind øksnes og Anders kristiansen
Ta en øl mens du hører på slagverksmusikk!
Syphilia Morgenstierne – anarkist, journalist og forlegger – skal snakke om Bakunin og Kropotkin. De to, ja! Har du dem ikke HELT inne, kun jo det bli en god grunn til å gå og høre på dette.
Mikhail Bakunin (1814-1876) og Peter Kropotkin (1842-1921) er anarkismens to store kjendiser. Bakunin er mannen bak slagordet “Frihet uten sosialisme er privilegier og urett. Sosialisme uten frihet er slaveri og brutalitet”. Han var Marx’ politiske hovedmotstander innenfor arbeiderbevegelsen i 1870-årene. Det var en kamp Marx vant med makt fremfor argumenter. Vi skal se litt på argumentene og kanskje gå makten litt etter i sømmene.Kropotkin er alle anarkisters snille farsfigur. Han skrev en lang rekke bøker som den dag i dag virker friske fordi de bringer viktige premisser inn i samfunnsdebatten.
For Syphilia er disse to historiske personene først og fremst til inspirasjon for et kritisk blikk på samfunnet i dag. Hvilken relevans har anarkistiske synspunkter og et anarkistisk samfunnssynssyn?
“Den burtkomne ateisten” – Arne Garborg som livssynsmaniac.
Arne Garborg vart fødd i 1851 i ein sterkt pietistisk familie på Jæren. Då han døydde i 1924 vart han hauglagd av kona si Hulda. Kva skjedde i mellomtida? Korleis utvikla Garborg sitt livssyn seg frå oppseding til død?