Underskog

Fra den 27. mai til den 1. juni så arrangeres Kirkeuka for Fred i Palestina og Israel. Kirkeuka markeres årlig i en rekke land etter initiativ fra Kirkenes Verdensråd. Gjennom bønn, informasjonsarbeid og politisk påvirkningsarbeid, er målet at Kirkeuka skal bidra til å skape en rettferdig fred i Palestina og Israel basert på internasjonal humanitær rett. Hovedfokuset for Kirkeuka 2011 er Jerusalem og palestinernes rett til å bo og retten til å be for muslimer, kristne og jøder. I Norge arrangeres Kirkeuka av sju kirkelige organisasjoner med seminarer, konsert, fredsgudstjeneste m.m. De sju kikrelige organisasjonene er: Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Kirkens Nødhjelp, KFUK-KFUM Global, Norske Kirkeakademier, Stiftelsen Karibu, Sabeels venner i Norge, Vennenes Samfunn Kvekerne.

…

Helge Høibraaten: Herders historiefilosofi: folk, opplysning, multikulturalisme og menneskerett.

Johann Gottfried Herder er Nordens oppdager, ”folkets” oppdager og grunnleggeren av språkfilosofien. Han vendte seg mot den franske dominansen i tysk kultur på sin tid, og mente at enhver nasjon hadde et midtpunkt av lykke i seg, når den konsentrerte seg om seg selv, ja lukket seg for andre. Han tenkte tilsvarende om tidsaldre, og foregrep historismens tanke om at alle epoker er like nær Gud. Ikke desto mindre utgjør Herders historiefilosofi en regelrett feiring av skapende multikulturelle spenninger. Kritikeren av fransk dominans var også opplysningsteoretiker, noe som ikke minst kom til uttrykk i Briefe zur Beförderung der Humanität, utgitt fortløpende i årene etter den franske revolusjon. Herder hører sammen med Leibniz og Kant sentralt med til menneskerettighetstenkningens historie, selv om Kant så litt surt kritisk på sin elevs verker – litt for surt, tatt i betraktning Herders voldsomme syntetiske og retoriske kraft. Hans betydning gjelder ikke bare folkenes rett til selvbestemmelse, selv om han der står svært sentralt. Goethe skrev i 1828 om Herders hovedverk (Ideen zur Philosophie der Geschichte der Menschheit) at det hadde hatt en utrolig innflytelse på dannelsen av den tyske nasjon, men nå var så godt som glemt nettopp på grunn av denne innflytelsen. Dette var akkurat på den tiden da Hegel holdt sine berømte filosofiske forelesninger om verdenshistorien, uten med ett ord å nevne Herder. Forelesningen vil gi en innføring i Herders multidimensjonale tenkning, med et blikk på hans bidrag til menneskerettighetstenkningens historie og et sideblikk på forholdet til Hegels historiefilosofi.

…

Helge Høibraaten: Herders historiefilosofi: folk, opplysning, multikulturalisme og menneskerett.

Johann Gottfried Herder er Nordens oppdager, ”folkets” oppdager og grunnleggeren av språkfilosofien. Han vendte seg mot den franske dominansen i tysk kultur på sin tid, og mente at enhver nasjon hadde et midtpunkt av lykke i seg, når den konsentrerte seg om seg selv, ja lukket seg for andre. Han tenkte tilsvarende om tidsaldre, og foregrep historismens tanke om at alle epoker er like nær Gud. Ikke desto mindre utgjør Herders historiefilosofi en regelrett feiring av skapende multikulturelle spenninger. Kritikeren av fransk dominans var også opplysningsteoretiker, noe som ikke minst kom til uttrykk i Briefe zur Beförderung der Humanität, utgitt fortløpende i årene etter den franske revolusjon. Herder hører sammen med Leibniz og Kant sentralt med til menneskerettighetstenkningens historie, selv om Kant så litt surt kritisk på sin elevs verker – litt for surt, tatt i betraktning Herders voldsomme syntetiske og retoriske kraft. Hans betydning gjelder ikke bare folkenes rett til selvbestemmelse, selv om han der står svært sentralt. Goethe skrev i 1828 om Herders hovedverk (Ideen zur Philosophie der Geschichte der Menschheit) at det hadde hatt en utrolig innflytelse på dannelsen av den tyske nasjon, men nå var så godt som glemt nettopp på grunn av denne innflytelsen. Dette var akkurat på den tiden da Hegel holdt sine berømte filosofiske forelesninger om verdenshistorien, uten med ett ord å nevne Herder. Forelesningen vil gi en innføring i Herders multidimensjonale tenkning, med et blikk på hans bidrag til menneskerettighetstenkningens historie og et sideblikk på forholdet til Hegels historiefilosofi.

…

Forum for Political Theory at The Norwegian Centre Human Rights. Joint Meeting with the Publications Seminar of the Institute Friday April 27, 1.15 -3 p.m (13.15 -15.00).

Tore Lindholm: Challenging Habermas on the Moral Legitimacy of Religious Voices in Democratic Politics: Why Overlapping Justifications of Human Rights May Leave Secularist Worries Uncalled for.

…