Sted: Filmens Hus
Film, film, film.
Film, film, film.

The 3rd edition of Oslo Screen Festival, international festival for video art, presents programs with international and Norwegian video art, a round table about the role of music in non-narrative film and a concert in collaboration with Ny Musikk & Notam.

The 3rd edition of Oslo Screen Festival, international festival for video art, presents programs with international and Norwegian video art & concert in collaboration with Ny Musikk.
Hvorfor blir noen filmer stående i filmhistorien og andre ikke? Forandrer oppfatningen seg med tiden av hvilke filmer som er gode? Og trenger vi overhodet en norsk filmkanon? Møt filmanmelder Inger Merete Hobbelstad i Dagbladet, filmhistoriker Gunnar Iversen, filmviter og filmkritiker Jon Inge Faldalen og Rushprint-redaktør Kjetil Lismoen på Filmsamtalen på Filmens Hus, tirsdag 17. januar kl. 19.00!
Rushprint gjorde før jul et forsøk på å etablere en norsk filmkanon, der Erik Løchens “Jakten” ble kåret til tidenes beste norske film. Filmsamtalen går kåringen nærmere i sømmene, og stiller spørsmål om en norsk filmkanon i det hele tatt har noe for seg? De filmene som i ettertid har framstått som sentrale, var kanskje ikke det i sin samtid. Hvorfor blir noen filmer stående i filmhistorien, andre ikke? Vi viser klipp fra kjente klassikere samtidig som vi har en samtale med filmkritiker Inger Merete Hobbelstad, filmhistoriker Gunnar Iversen og filmkritiker og filmviter Jon Inge Faldalen om utfordringen ved å kanonisere noen filmer framfor andre.
Cave of Forgotten Dreams, en fantastisk ny 3D-dokumentar fra Werner Herzog. Filmen tar oss med inn i den nesten uframkommelige Chauvet-hulen i Frankrike, som ble oppdaget i 1994 av tre franske huleutforskere. De oppdaget en hule som til da hadde vært forseglet og skjult i over 20 000 år, med hundrevis av verdens eldste veggmalerier. Franske myndigheter var raskt ute og forbød besøkende adgang til hulen for å unngå skader, men regissør Werner Herzog greide å sikre seg og et lite crew eksklusiv tilgang til hulen, trass strenge begrensninger og krav fra franske myndigheter. Resultatet er en film hvor 3D-teknologien er brukt slik at tilskueren ser veggmaleriene på samme måte som om man skulle vært der selv. Trange huleganger med begrenset lys, hvor skyggene danser på veggene skaper magiske bilder og slående effekter. Cave of Forgotten Dreams er en uforglemmelig filmatisk opplevelse som gir et unikt glimt av uberørte kunstverk, datert tilbake til menneskehender for over 32 000 år siden – nesten dobbelt så gamle som tidligere funn. “It’s almost like watching the reinvention of the cinematic medium.” – The Guardian
Etter å ha flyktet fra en sekt og dens manipulative og karismatiske leder (John Hawkes, Me and You and Everyone We Know (OIFF 2005), Deadwood, Winter’s Bone) forsøker Martha, glimrende tolket av Elizabeth Olsen, å finne tilbake til en normal tilværelse. Hun søker tilflukt hos sin søster og hennes mann i håp om en trygg tilværelse, men den paranoide følelsen av at hennes tidligere sektmedlemmer forfølger henne vil ikke slippe taket. På utsiden av sekten begynner gradvis linjene mellom virkelighet og fantasi å viskes ut, og livet hennes begynner å spinne ut av kontroll. Regissør Durkins komplekse psykologiske forhold til karakterene, kombinert med bruken av landskap som metafor, minner sterkt om Terrence Malicks tidlige filmer. Durkins vant regiprisen under årets Sundancefestival. Filmen har fantastisk foto av Jody Lee Lipes, som tidligere har fotografert Afterschool av Antonio Campos (som også er produsent på MMMM) og Tiny Furniture av Lena Dunham, begge tidligere vist på OIFF.
Beats, Rhymes & Life er historien om en av tidenes beste hiphop grupper. A Tribe Called Quest var ikoner og hadde gitt ut flere klassiske album, men i 1998 tok det brått og uventet slutt. Personlige uenigheter og drama hadde ødelagt gruppen fra innsiden. Rapperne fra Queens var banebrytende og innflytelsesrike pionerer innen alternativ rap. Med sine intelligente tekster og innovative bruk av jazz og sampling ble de en stor inspirasjonskilde for en ny generasjon musikere. I denne dokumentaren følger regissør og blodfan Michael Rapaport bandet på deres gjenforeningsturné i 2008. Filmen gir et flott tilbakeblikk på hiphopens start og utvikling i New York på 80- og 90-tallet, og har intervjuer med en rekke musikere inspirert av A Tribe Called Quest, som Beastie Boys, Mos Def, Pharell Williams og Common.
I en tid hvor Internett tar over som hovedkilden til dagens nyhetsdekning og aviser verden rundt bukker under, viser Page One: Inside The New York Times omveltningene i mediaindustriens mest turbulente tid noensinne. Vi får ta del i høylytte diskusjoner og samarbeid på tvers av kontorpulter, hardnakket jakt etter sitater og eksperter som pitcher idéer til førstesider som skal skape “det daglige mirakel” i en fantastisk nyhetsorganisajon. Det vi sitter igjen med et nyansert portrett av journalister som fortsetter sitt ekstraordinære arbeid under stadig tøffere forhold. Filmens kjerne er det brennende spørsmålet hos alle som bryr seg om det nøysomme arbeidet pressen utfører: Hva skjer dersom den stadig aksellerende utviklingen i mediadekningen utrydder den faktabaserte og originale nyhetsrapporteringen som definerer samfunnet?
En utrolig vakker og gripende dokumentar om forholdet mellom en sønn og hans far. Zanyar Adami var bare fem år gammel da han ble sendt til Sverige helt alene. Foreldrene var geriljakrigere som kjempet i fjellene i Kurdistan. Ett år senere klarte de å flykte fra krigen og bli gjenforent med sin sønn. Zanyars far, Taher, har aldri brutt stillheten om sin fortid. I stedet gjør han alt han kan for å glemme krigen, torturen og mordet på hans bror. Når Zanyar oppdager at han er på vei til å bli far selv, prøver han å finne ut mer om sin families historie som hans far fortsatt vil fortrenge. Til slutt velger Zanyar å konfrontere ham.
Vinner av prisen for beste anime 2011 i Japan. Colorful er en vakker og gripende animasjon basert på en populær ungdomsroman av Eto Mori med samme tittel. Fantasi og virkelighet blandes effektfullt i en historie med utgangspunkt i en ung gutt, Makoto, som har tatt sitt eget liv. En synders sjel kommer frem til etterlivets mellomstasjon, og får en ny sjanse. Sjelen plasseres i Makotos kropp. Før tiden løper ut, er det nå opp til sjelen å ransake sitt tidligere liv og erkjenne hva hans største feiltagelse var. Parallelt med dette får vi også vite mer om Makotos liv, og de tragiske omstendighetene rundt hans død. Resultatet er en film om kjærlighet, tap og anger som det er vanskelig å ikke bli beveget av.

Pina Bausch døde brått for to år siden, etter å ha revolusjonert den moderne dansekunsten og inspirert kunstnere innenfor alle felt. Blant dem var Pedro Almodovar, som brukte hennes dans i filmen Snakk til henne. I høst har Wim Wenders’ nye film Pina premiere på kinoene.
Orginal og sterk film fra skateboardmiljøer i Fullerton, California. Fikk pris for beste dokumentar og beste foto på filmfestivalen SXSW i Austin. Filmen følger livet til Josh “Skreech” Sandoval, en lokal skatelegende og ny far under en endeløs sommer. Bakteppet er brutte hjem, kommunale parker og forlatte svømmebasseng, perfekte for skateboarding. Et punk rock-manifest til ungdom, kjærlighet og hvordan lære å overleve etter vestens forfall. Supert soundtrack fra indie-lablene Mexican Summer og Kemado Records (inkl. Dungen og Best Coast).
I et stort vakkert hus, i en magisk gjengrodd hage, bor bittelille Arrietta på 14 år med sine like små foreldre. I huset bor en gammel dame som er lykkelig uvitende om sine hemmelige leieboere. Alt de eier lager de fra ting de har lånt. De låner bare litt hver gang, så ingen skal legge merke til det. Men å leve skjult er ikke så lett. Deres anonyme tilværelse tar brått slutt når Arietta blir oppdaget av en ung gutt. Filmen er en japansk animasjonsfilm inspirert av Mary Nortons bokserie The Borrowers. Grunnleggerne av legendariske Studio Ghibli hadde vurdert å filmatisere historien i 40 år, før prosjektet ble realisert. Filmen ble utgitt i 2010 i Japan, og vant prisen for beste animasjonsfilm på Japan Academy Prize samme år.
Orginal og sterk film fra skateboardmiljøer i Fullerton, California. Fikk pris for beste dokumentar og beste foto på filmfestivalen SXSW i Austin. Filmen følger livet til Josh “Skreech” Sandoval, en lokal skatelegende og ny far under en endeløs sommer. Bakteppet er brutte hjem, kommunale parker og forlatte svømmebasseng, perfekte for skateboarding. Et punk rock-manifest til ungdom, kjærlighet og hvordan lære å overleve etter vestens forfall. Supert soundtrack fra indie-lablene Mexican Summer og Kemado Records (inkl. Dungen og Best Coast).
Tokyo Koen mottok juryens spesialpris ved filmfestivalen i Locarno og er basert på en roman av Yukiya Shoji. Vi møter amatørfotografen og universitetsstudenten Koji som liker å ta bilder av familier i parker i Tokyo. Ut av det blå blir han spurt om å spionere på en klients kone og ta bilder av henne og hennes baby. Han skal fotografere og sende bildene til ektemannen som mistenker kona for å være utro. Han tar jobben uten fullt å forstå konsekvensene, en avgjørelse som forandrer forholdet hans til livet og kvinner. Med flere scener fra ulike parker i Tokyo viser filmen en ny side av storbyen og referanser til filmhistorien får en fremtredende rolle, spesielt Antonionis Blow Up (1966). Lystbetont, sanselig og surrealistisk på samme tid.

Bilulykker er umiddelbar kunst og skulpturer skapt på sekunder. Iallfall for en viss fotograf i Buenos Aires, som tilbringer kvelder og netter på å kjøre rundt i byen på leting etter “den perfekte ulykken”. Samtidig er en annen mann på leting etter en legendarisk kukksuger som skal være å finne et eller annet sted i mørkerommet i en sexklubb for homofile. En mann våkner opp etter en hjertetransplantasjon og finner at han besitter nye og kunstneriske krefter, og en kvinne mottar et siste brev fra sin ektemann skrevet rett før han fryser ihjel under en av historiens mest dramatiske polarekspedisjoner. Glorious Accidents består av ni ulike historier om død og transformasjon, og er en del av et krysskulturelt bestillingsverk fra den danske filmfestivalen CPH:DOX, hvor ti regissører fra Asia, Sør-Amerika og Midtøsten samarbeidet med ti europeiske regissører for å lage ti forskjellige filmer. Filmen vant en av hovedprisene i Orizzonti-seksjonen ved årets filmfestival i Venezia. Medregissør Marcus Lindeen er festivalgjest og vil være tilstede på visningen på fredag 25. november.
Både Juryens Grand Prix og kritikerprisen i Berlin gikk til Béla Tarrs siste film. Den tyske filosofen Nietzsche blir under en reise i Torino i 1889 vitne til at en hest blir pisket. Han holder armene rundt hestens hals for å beskytte den i det den kollapser. Bare dager senere får Nietzsche diagnosen alvorlig mental lidelse, og blir sengeliggende, uten å snakke i 11 år og fram til sin død. Men hva skjedde med hesten? Den historien forteller Tarr i sitt nye mesterverk. Filmen skildrer inngående en fattig familie som har hesten som levebrød og vi blir tilskuere til en illevarslende tomhet. Fortellingen blir en skremmende demonstrasjon av forholdet mellom angst og rutine. Filmen får et vendepunkt når hendelser utenom det vanlige begynner å skje. En forventing om undergang bygges opp. Den beryktede regissøren Béla Tarr har erklært denne filmen som sitt farvel med filmindustrien. Tre nominasjoner til årets European Film Awards: Beste regissør: Béla Tarr; beste filmfotograf: Fred Kelemen; og beste komponist: Mihály Vig.

Hjemsøkt av sine egne retningsløse liv, gjenforenes to unge jenter da de besøker sin syke bestemor. Bestemorens beskrivelser av en drøm fylt av frykt og begjær, hvor hun er dommer under inkvisisjonen, tvinger jentene til en økt bevissthet hvor de blir konfrontert med sin egen herkomst av undertrykkelse. Palaces of Pity er en film om den kulturelle arven av frykt i Portugal, direkte knyttet til den politiske og sosiale undertrykkelsen under både inkvisisjonen og det fascistiske styret. Filmen vises med Liberdade som forfilm, regissert av Gabriel Abrantes og Benjamin Crotty.

Liberdade skildrer episoder i forholdet mellom den dominerende kinesiske immigranten Betty og hennes angolske kjæreste med en overdådig cinematisk bravur. Vi reiser igjennom spektakulære landskap i og rundt Luanda, Angola, mens de to unge elskerne navigerer seg igjennom det kompliserte landskapet av sine egne identiteter. Filmen vises som forfilm til Palaces of Pity, regissert av Gabriel Abrantes og Daniel Schmidt.