Underskog

Arbeidsgruppen Le Norveganongi Romengi historia (norske romers historie) viser filmen «Sigøjnernes holocaust…» som inneholder vitnesbyrd fra norske rom som overlevde opphold i utryddelsesleiren Auschwitz Birkenau. De vil også kommentere filmen.

Arbeidsgruppen Le Norveganongi Romengi historia består av historiker Johanne Bergkvist, minoritetshistoriker Kai-Samuel Vigardt og prosjektleder Natalina Lund. Natalina Lund er barnebarn av Milos Karoli som vitner i filmen.

Moritz Rabinowitz var en markant skikkelse i Norge før krigen. Han var en ruvende forretningsmann og skribent, lokalpatriot og verdensborger, og hadde Haugesund som base. Rabinowitz var også jøde. Da tyskerne invaderte Norge, var han en av de første de var ute etter.

Arne Vestbø er cand. philol. i medievitenskap fra Universitetet i Oslo og MA i Holocaust studies fra University of London. Han utga i februar 2011 biografien Moritz Rabinowitz.

Å være nabo med ondskapen er temaet i Klas Åmarks foredrag og bok, som ble utgitt i 2011. I denne første brede, vitenskapelig godt underbygde syntese om Sverige og nazi-Tyskland tegner historikeren et nytt bilde av den svenske nøytralitetspolitikken. Han undersøker blant annet regjeringens aktive og restriktive pressepolitikk, den svenske nøytralitetspolitikken, den ideologiske kampen mellom nazisme, rasisme og antisemittisme på den ene siden, demokratiske vurderinger på den andre og en flyktningpolitikk i rask endring – fra hensynsløs restriktivitet til store, aktive redningsaksjoner. Sveriges relasjoner til Norge spiller en viktig rolle i Åmarks analyse av både nøytralitets-, presse og flyktningpolitikken.

Klas Åmark har vært professor i historie ved Stockholms universitet og koordinator for Vitenskapsrådets forskningsprogram om Sveriges forhold til nazismen, nazi-Tyskland og Holocaust.

Hvordan arter antisemittismen seg i dagens Norge? Og hvilket rotfeste har den i antisionistiske miljøer? Hvor går skillelinjene mellom kritikk av staten Israel og det klassiske jødehatet, og hva er likhetene? Eigland ser nærmere på fremveksten av antisionisme i Norge og spesielt på hvordan radikale venstremiljøer har bidratt til å skape aksept for bredere antisemittiske holdninger.

Eirik Eiglad er forfatter av The Anti-Jewish Riots in Oslo (2010), og «Anti-Zionism and the Resurgence of Antisemitism in Norway», i Alvin H. Rosenfelds (red.) The Resurgence of Antisemitism: Global Perspectives (2012).

Foredraget vil gi en oversikt over innvandring til Norge de siste tiårene. Hvordan skiller dagens innvandringsmønster seg fra tidligere? Hvordan går integreringen av innvandrere i arbeidsmarkedet? Er Norge en sinke sammenlignet med andre land i Europa?

Kristian Rose Tronstad er forsker ved Fafo. Han er bl.a. medforfatter i Fafo-notatet Hovedtrekk ved integreringspolitikken i Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Frankrike og Canada (2011).

Hvordan fremmer vi likestilling i minoritetsmiljøer? LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold) er et nettverk som består av engasjerte personer med ulik etnisk bakgrunn som ønsker å fremme liberale verdier og bidra konstruktivt til integreringsarbeidet og i samfunnsdebatten. Foredraget vil ta for seg utfordringen med likestilling av kvinner i minoritetsmiljøer, og tar utgangspunkt i LIM-nettverket og Kornmos personlige erfaringer.

Tina Shagufta Kornmo er av pakistansk av opprinnelse, og oppvokst i Oslo. Hun er utdannet lege og spesialiserer seg innen generell kirurgi og urologi. Kornmo leder Nettverket LIM og er medforfatter av boken Utilslørt- muslimske råtekster.

Antallet kristne i Midtøsten er sterkt synkende. Dette betyr at den tradisjonelle pluralismen i området svekkes. Hvorfor emigrerer de kristne? «Den arabiske våren» medfører store samfunnsendringer i flere land. Hvilke konsekvenser kan disse få for de kristne? Kan de bidra til at flere kristne velger å bli?

Berit Thorbjørnsrud er førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo. Hun er religionsforsker og har gjennom en årrekke studert Den koptisk-ortodokse kirken i Egypt.

Det påstås ofte at problemer innen integreringen i Norge vil «løse seg av seg selv» etter noen generasjoner. I foredraget drøfter Rolfsen ufrie ekteskaps rolle i integreringen. Ulrik I. Rolfsen er halvt norsk og halvt pakistansk. Han har laget spillefilmen Izzat og TV-serien Taxi, og deltar aktivt i integreringsdebatten i Norge.

En vakker villa ved Wannsee, i utkanten av Berlin, var 20. januar 1942 møtested for 15 toppfunksjonærer i den nazistiske staten og i NSDAP for å diskutere praktiske spørsmål ved det planlagte folkemordet på de europeiske jødene – eller «den endelige løsning på jødespørsmålet», som nazistene uttrykte det.

I forbindelse med 70-årsdagen for Wannsee-konferansen stiller HL-senteret ut hele Werner Zelliens fotoserie på 40 bilder: «Villa Wannsee – Melancholy Grandeur».

…

Foredraget tar utgangspunkt i Eskelands bok “De mest alvorlige forbrytelser”, som ble utgitt våren 2011. Her analyserer han reglene om straff i forskjellige land for forbrytelser som blant annet aggresjonsforbrytelser, folkemord og krigsforbrytelser. Eskeland konkluderer med at politiske og andre leder – også norske – har begått slike forbrytelser, og at de sjelden blir straffeforfulgt. I foredraget vil han også drøfte hva som kan gjøres for å redusere forekomsten av de mest alvorlige forbrytelser.

Raseideologien, som lå til grunn for blant annet Nürnberglovene fra 1935, har ikke bare hatt innvirkning på samfunnsliv, rettsvesen og lovgivning. Den er blitt bearbeidet litterært i en rekke skjønnlitterære verk, også av norske forfattere. Her presenteres noen norske og tyske romaner fra mellomkrigstiden og framover. Den nordnorske forfatteren Lars Hansen er nærmest glemt i dag, men i 1930- og 40-årene hadde han en stor leserskare både i Norge og Tyskland med sine ishavsromaner, der rasetenkning var en sentral bestanddel. Tekstene omhandler både jøder, samer og andre minoriteter.

Ragnhild M. H. Henden er stipendiat ved HL-senteret og arbeider med doktorgradsprosjektet ”Jøden som kulturell konstruksjon i norsk litteratur 1814-1940”.

Konfliktløsning i Great Lakes-regionen i Afrika. Folkemordet i Rwanda og krigene i den demokratiske republikken Kongo har gjort Great Lakes-regionen i Afrika til et av kontinentets mest konfliktfylte regioner. Foredraget tar for seg problemene tilknyttet konfliktløsning i området. Mange av forsøkene på fredsbygging har ikke lyktes. Dette kan knyttes til de økonomiske mulighetene mange av aktørene ser i voldelig konflikt – i krig har de muligheter som de aldri ville hatt i fredstid.

Anja Wedde Sveen har mastergrad i statsvitenskap, arbeider som forskningsassistent ved Universitetet i Oslo og i publikumsseksjonen på HL-senteret. Wedde er redaktør for tidsskriftet Etter Lemkin.

Jødisk Museum i Oslo er etablert i en forhenværende synagoge, og åpnet offisielt i 2008 etter flere års utadrettet kulturvirksomhet. Veien frem bød på en krevende prosess midt i en museumspolitisk konsolideringstid. I dag fremstår museet som en selvstendig og aktiv kulturinstitusjon, med bevaring og formidling av jødisk historie og kulturarv blant hovedoppgavene.

Sidsel Levin drev egen musikkskole for barn og unge i mange år, og laget en rekke programmer for radio og TV. Hun var initiativtager til opprettelsen av Jødisk Museum i Oslo og er nå daglig leder.

Den illegale gruppen Carl Fredriksens Transport reddet rundt tusen mennesker over grensen til Sverige i løpet av seks uker vinteren 1942-43. Foredraget vil også berøre etterkrigstidens ulike diskusjoner vedrørende motstandsbevegelsen og jødene.

Mats Tangestuen er historiker ved Jødisk Museum i Oslo.

Birkelund har nylig vært redaktør for boken: ”Integrert? Innvandrere og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv”. Foredraget gir et helhetsbilde av utdanning og overgang til arbeidsliv for innvandrere og deres etterkommere i Norge, sammenlignet med majoritetsbefolkningen.

Gunn E. Birkelund er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Rogstad tematiserer arbeid som arena for integrasjon, og hvordan mange med innvandrerbakgrunn opplever å bli holdt utenfor arbeidslivets porter. Hvorfor velger ikke alltid arbeidsgivere den beste søkeren?

Jon Rogstad er forskningsleder ved Fafo, med doktorgrad i sosiologi fra UiO.

Høstmælingen tar for seg spennet mellom rettigheter og forpliktelser ved integrering, eksemplifisert gjennom ytringsfrihet, religiøs klesdrakt, barneoppdragelse og kjønnslemlestelse.

Njål Høstmælingen er direktør ved International Law and Policy Institute, er utdannet jurist og har skrevet og forelest de siste 15 år om menneskerettigheter.

Fokus på forholdet mellom Norge og Israel har ofte dreid seg om de to statenes gode forhold i perioden fra den jødiske statens opprettelse og fram til 1970-årene.

Ett av de viktigste målene med statens eksistens sett fra israelsk side, var at alle jøder skulle bosette seg i Israel fordi det bare var der de kunne være riktig “jødiske”. Foredraget vil fokusere på de norske jøders reaksjoner på opprettelsen av en jødisk nasjonalstat og hvilken funksjon dens eksistens hadde i norsk-jødisk liv fram til midten av 1970-tallet.

…

Tysklands oppgjør med naziregimet er en historie om fortrengning, forvrengning og selvkritisk konfrontasjon.

Foredraget tar for seg hvordan Tysklands nazifortid har påvirket tyskernes politiske og personlige identitet fra 1945 og frem til i dag.

…

Årets første søndragsforedrag holdes av Lars Borgersrud som er aktuell med boka “Vi er jo et militært parti”.

I forbindelse med utgivelsen av boka “Vi er jo et militært parti”, vil forfatteren fortelle om NS-bevegelsens utvikling fra statskupplaner i 1932 til medspiller i de tyske militære planer foran angrepet på Norge 9. april 1940.

…