Lørenskog kirke
Akkurat når Lørenskog kirke ble bygget vet man ikke, men det må ha vært i den såkalte “kalksteintiden” (ca.1150-1250). Felles for alle steinkirkene som ble bygget i denne perioden var at dør- og vindusåpninger og korbue ble murt opp av tilhugget kalkstein.
Til murene ellers ble det brukt bruddstein. Murene er over en meter tykke, og steinene er festet sammen med kalkmørtel. Bøndene ble trolig pålagt å skaffe til veie materialene og å være håndtlangere.
Grunnplanet i kirken er det samme i dag som da kirken ble bygget, likeså murene, riktignok med flere reparasjoner. Opprinnelig var det ikke benker i kirken, slik at alle måtte stå. St. Laurentius
I 1935 ble det på kirkeloftet funnet en stor helgenfigur, skåret i eiketre. Man kunne fastslå at det var en St. Laurentiusfigur. St. Laurentius var diakon i Rom og ble brent levende på en glødende rist fordi han nektet å utlevere kirkens formue til keiseren. Dette skjedde i år 258. Man tror at Lørenskog kirke ble viet til St. Laurentius.