Underskog

William Watkin: On Giorgio Agamben and the Poetics of Indifference. 22 mars 14-16, Aud 7 Eilert Sundts Hus

The lecture will outline the relation between Agamben’s work in the field of poetics and his wider philosophical project. It will commence with an overview of Agamben’s philosophy, focusing on the notions of indifference and of communicability. With the basic architecture of Agamben’s thought on board, the large majority of the rest of the paper concerns Agamben’s local comments on poetics. In particular it considers issues of poetic language as pure materiality, xenoglossia, glossolalia, onomatopoeia, enjambement, caesura, form, structure, rhythm and rhyme around a three part definition of the communicability of the term poetry in Europe in terms of language, lineation and rhythmical structure. The paper ends with an odd observation, a definition of poetry that is a definition of its inoperativity, and a use of poetry that is intended to sacrifice poetry in favour of wider philosophical aims.

…

John Maynard Keynes “Allmenn teori om sysselsetting, renter og penger” Oversatt av Roman Linneberg Eliassen.

Boken gis ut på Vidarforlaget 24. oktober

…

In ‘The Spread of Nuclear Weapons – More May be Better’ (1981), the political scientist Kenneth Waltz argued that a slow spread of nuclear weapons would lead to more stability and peace in the world.

30 years later the question is more relevant than ever. 8 states now possess nuclear weapons, and several other candidates are capable of developing them. Realists argue that nuclear weapons cannot be disinvented, and that if the nuclear powers disarm the world will be a more dangerous and unpredictable place. Activists advocating a ban on nuclear weapons beg to differ, claiming that we can do without nukes and still be safe.

…

Polakk diskuteres på Frokost med Bernt på Universitetet i Oslo:

Hvordan er det å være ressurssterk innvandrer i Norge?

…

Panel: Helene Bank, Special Advisor, For the Welfare State

Benedicte Bull, Associate professor, NorLARNet, University of Oslo

…

Panel:

Eva Lieungh Eriksen (ordstyrer) – Representant for studenter for Romfolket

…

Panel: Ragnhild Therese Nordvik – Daglig leder i SAIH

Line Hegna – Leder for politikk og samfunn, Redd barna

…

Panel: Hanna Kvamsås – Spires matgruppe

Thomas Bøhn – Forskningsdirektør ved GenØk

…

Medarrangør: IGWA og Norsk Folkehjelp

…

Panel: Øystein H. Rolandsen – Seniorforsker ved PRIO Bengt Nilsson – Journalist og forfatter Henrik Stabell – Norsk Folkehjelp Sigrun Johnstad (ordstyrer) – informasjonssjef i Fellesrådet for Afrika

Om seminaret: Politikken i Sør-Sudan har endret seg fra enkamp for likeverd for alle i en samlet stat til åbli en kamp for deling. For åforstådette skiftet måman se påhvilke internasjonale interesser som kom i sving da Sudan begynte åutvinne olje. Et sentralt aspekt er at en deling av Sudan i alle fall påkort sikt vil svekke Khartoums politiske stilling internasjonalt. Dette vil gagne blant annet USA som siden 1990-tallet har sanksjonert Sudan, som de anser som et tilholdssted for muslimske radikale.

Spørsmål vi tar opp på seminaret er: Hvilken rolle har land som Norge og USA spilt for åfåfrem et valg om deling av Sudan? Hvilke olje- og sikkerhetspolitiske interesser er det som har spilt inn? Og hvilken innvirkning har det hatt pårealpolitikken i Sudan? Hvordan vil dette påvirke Sudan, delt eller forent, i tiden fremover?

Medarrangør: Fellesrådet for Afrika

Afrika ble i likhet med resten av verden rammet av finanskrisen, men kom ut av det med mindre skade enn først fryktet. Mens OECD-landene går en usikker fremtid i møte, er Afrikas utsikter til økonomisk vekst betydelig lysere. Mange begynner nå å innse de potensielle mulighetene i Afrika, der det er høy investeringsrisiko, men også høy avkastning.

Afrika er i dag den raskest voksende regionen, med en økonomisk vekst som er anslått til 5,9 prosent i løpet av 2011, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF). Dette begynner å nærme seg nivået til mange asiatiske land, med unntak av India og Kina.

…

Vi er mange studenter som er opptatt av klima, milø og et forsvarlig utviklingstempo på norsk sokkel, og av et Norge som er i stand til å omstille seg til en fornybar framtid.

På møtet kommer Anders Haug Larsen fra Naturvernforbundet, Markus Nilsen som er leder i Changemaker og Folkeakjsjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja for å snakke om arbeidet rundt denne viktige miljøkampen i tiden framover.

…

LAG er medarrangør for U-landsseminaret på Blindern, og arrangerer debatt som setter fokus på de sosiale endringene som drives fram av kontintentets mange venstreorienterte regjeringer.

…

se enkeltarrangementer for hver dag.

Innledere ■ Anders Kjølberg – Forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. ■ Thale Berg Husby (ordstyrer) – Informasjonskonsulent i FN-sambandet ■ Elisabeth Eide – CULCOM og HiO ■ Cecilie Hellestveit – Norsk senter for menneskerettigheter

Om seminaret Responsibility to protect (R2P) er en internasjonal norm som sier at verdenssamfunnet har et ansvar for å gripe inn, om nødvendig gjennom humanitær intervensjon, når land begår eller tillater folkemord, etnisk rensing, krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten mot sine innbyggere. Etter 90-tallets folkemord i Rwanda og på Balkan ble R2P av mange sett på som et verktøy til å hindre framtidige masseovergrep mot sivilbefolkninger.

Samtidig kan humanitær intervensjon brukes som et vikarierende motiv, f.eks. når stormakter har interesse av å ha militær tilstedeværelse i et område, og vil ofte komme i konflikt med lands nasjonale suverenitet. John Pilger har beskrevet konseptet som “the latest brand name of imperialism”.

…

I mange land er studentaktivister, studentorganisasjoner og studentbevegelser viktige politiske aktører. Men kan man si noe generelt om hvilken rolle de har spilt i enkelte historiske prosesser og enda spiller i sine samfunn? Siden studentbevegelser ofte har kapasitet til å mobilisere mange studenter i politiske saker, og særlig til demonstrasjoner, er det verdt å se på hvilke saker denne mobiliseringen egentlig støtter opp under. Er det mulig å finne eksempler på at studentbevegelser bidrar positivt til økonomisk og sosial utvikling i land som er i en utviklingsprosess? Er det enklere å peke på at studentaktivister gjør opprør bare for å gjøre opprør, eller viser de klareste eksemplene at studentbevegelser bidrar negativt i demokratiet, og støtter opp om autoritære prosesser?

Dette er et relativt uutforsket område i akademia, og det vil selvfølgelig være umulig å konkludere bastant med at studentbevegelser som helhet spiller en bestemt type rolle. Seminaret vil forsøke å skrape litt i overflaten, og belyse forskjellige eksempler på hvordan studentbevegelser på godt eller vondt spiller en rolle i samfunnet.

…

Innledere: ■Harald Nyeggen – politisk rådgiver, Kirkens Nødhjelp ■Kjetil Lund – Statssekretær, Finansdepartementet ■Kristian Jahren Øvretveit – SLUG ■Ordstyrer- Arvid Solheim – ForUM

Om seminaret FN og store deler av verdenssamfunnet er enige om at det må kuttes i utslipp av gasser som endrer klimaet. Konferansen i København førte ikke til en bindende avtale som viderefører tankene og aspektene i Kyoto-avtalen. Forventingene var på forhånd skrudd opp i taket. Selv om politikerne kjempet om kapp for å begrense snakket om en avtale, da konferansen begynte å nærme seg. Nå når en har fått København litt på avstand blir spørsmålene, hva ble resultatet av konferansen i København? Hva gikk galt? Hvem skal betale? Hva blir veien videre? Sett fra U-land sitt perspektiv kan klimatilpassingen skape nye gjeldskriser, er det riktig at U-land i det hele tatt skal være med å bidra?. Dette fordi en for det første kan stille spørsmålstegn ved om U-land i det hele kan holdes delvis ansvarlig for endringene da 4/5 av alle utslipp historisk sett kommer fra I-land, for det andre at U-landene kan bli sittende med de største konsekvensene av klimaendringene, og for det tredje kan bli påtvunget å ta en del av dette ansvaret ved å kutte i eget forbruk. Spørsmålene vi stiller er; hvem skal betale for i-lands fest etter den industrielle revolusjonen? Er det riktig at U-land ved hjelp av lån skal legge bånd på egen industri og eget forbruk, ved å gjennomføre dyre klimatilpasningstiltak?

…

Om seminaret: Diskusjonene om tyrkisk medlemskap i Den Europeiske Unionen har pågått siden slutten av 1950-tallet. I løpet av det siste tiåret har forhandlingene kommet opp igjen for fullt, og Tyrkia har forsøkt å imøtekomme kravene stilt av EU. Likevel er medlemskap fremdeles høyst usikkert, og kommentatorer påpeker at interessen blant befolkningen er på retur. Reformene som er satt i gang som følge av unionens krav sliter i møte med faktisk rettspraksis. I tillegg har den politiske utviklingen i Frankrike og Tyskland ført til at forhandlingene står på stedet hvil. Minoritetsgrupper lider under en nasjonalitetspolitikk som fremmer det tyrkiske som nasjonens eneste hovedgrunnlag. Striden om folkemordet i 1915 kommer dessuten stadig i veien for Tyrkias drøm. Vil en tilpassning til vestlige standarder innenfor demokrati og menneskerettigheter kunne føre frem til medlemskap, eller vil Tyrkia for alltid forbli utenfor? Hva er Tyrkias alternativer dersom EU-medlemskapet ikke realiseres, og hvilke konsekvenser vil dette få for de tyrkiske minoritetenes menneskerettighetssituasjon?

Medarrangør og innledere: Medarrangør: Amnesty International Blinderns Midtøsten- og Asiagruppe Pinar Tank (ordstyrer) – seniorforsker ved PRIO, og spesialist på EUs sikkerhetspolitikk samt forholdet mellom Tyrkia og EU Einar Wigen – NUPI-forsker med fokus på tyrkisk minoritetspolitikk og det historiske forholdet mellom Europa og tyrkisk nasjonalidentitet Kariane Westrheim – styreleder for EU Turkey Civic Commission (EUTCC) og sentral i Raftostiftelsen, med ekspertise på kurderes og minoriteters rettigheter i Tyrkia idag

Frokost med Bernt er akademiske frokostmøter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, i regi av professor Bernt Hagtvet og stipendiat Anders Ravik Jupskås.

Formålet er å styrke kontakten mellom politikere, myndigheter, forvaltningen, journalister, forfattere, næringslivet og akademia.

…

Frokost med Bernt er akademiske frokostmøter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, i regi av professor Bernt Hagtvet og stipendiat Anders Ravik Jupskås.

Formålet er å styrke kontakten mellom politikere, myndigheter, forvaltningen, journalister, forfattere, næringslivet og akademia.

…